Jeg sliter sånn med å finne noe lyspunkt i hverdagen.

Hei,

Så fint at du skriver til oss og ber om råd.

Enten vi liker det eller ikke, er hjernen vår en uendelig fabrikk av ideer. Men dessverre hjelper ikke bestandig det som blir produsert av den til at vi føler oss bedre eller at vi oppnår våre mål.

Vi har alle noen tåpelige og uhjelpsomme tanker. Men, under vanlige tilstander gir vi ikke denne tankegangen for masse makt. I stedet foretrekker vi å prioritere oppløftende, hjelpsomme tanker - når vi har det bra!!

Men når vi går gjennom vanskelige perioder, med mye stress og uro, blir påtrengende tanker enda mer vanlige. Vi bruker også vanligvis å gi disse tankene mer makt enn de fortjener. Negative tanker har en tendens til å formere seg og bli mange!

Noen tanker kan også bli som en "selvoppfyllende profeti" fordi vi tror så sterkt på dem. Kan det stemme for deg?

Her er noen tips til å dempe negative tanker:

• Skriv ned de negative tankene som dukker opp i hjernen din og finne gode motargumenter/løsninger (selv om du ikke tror de helt i begynnelsen). Hvis det ikke lar seg løse, prøv å ha mindre fokus på det.
• Planlegg positive aktiviteter i løpet av dagen din. Noe så enkelt som “kvalitetstid for meg selv” har veldig positive resultater. Det slutter overtenkingen din. Disse aktivitetene kan være veldig enkle og korte, som å gå ut med en venn. Gi deg selv en pause. Kjøp en bok, lag god mat, hør på musikk, osv.
• Skriv ned alt som bekymrer deg, lag et hierarki som begynner med det du anser som små problemer og slutte med de største problemene. De som føles som om de overvelder deg. Begynn å reflektere på hvert punkt. Prøv å tenk på en rasjonell måte og kom på løsninger til hver og en av dem.
• Minn deg selv på at det du tenker og føler ofte ikke stemmer med virkeligheten, men er mer et resultat av en sinnsstemning (dårlig dag- trist -negative tanker).

Det kan være vanskelig å komme ut av en slik negativ spiral helt på egen hånd. Da trenger du å "speile" dine tanker med andre, slik at du kan bli bedre kjent med deg selv. Siden du er over 18 år, kan du be om samtaler med en psykiatrisk sykepleier i kommunen eller en kommunepsykolog. De tilbudene som er i kommunen innen psykisk helse er ofte mer tilgjengelige enn i spesialisthelsetjenesten (psykologer på DPS).

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no