Jeg liker ikke mat, vil så gjerne bli mett - trenger hjelp.

Jente, 15

Jeg er sulten, men jeg liker ikke mat. Jeg har alltid vært kresen, men det har bare blitt verre og verre de to siste årene. Av og til går jeg dager uten å spise skikkelig mat. Det går som oftest i chips og sjokomelk. Er så ufattelig lei av å like så lite mat. Jeg veier nemlig 34kg og er 1.53 cm høy. Mamma og pappa blir selvfølgelig bekymret for meg, men de har bare ekkel mat i kjøleskapet. (Nei maten er ikke ekkel for andre. Det er jeg som er problemet.) Jeg spiser middag få ganger i uken. Jeg går veldig mye sulten, uten å spise. Maten har liksom mistet smaken. Det er som å svelge papirklumper, og til slutt blir jeg kvalm av å svelge klumpene. Da slutter jeg å like den maten. Slik har det holdt på, og nå sitter jeg igjen med omtrent 3 ting jeg liker. Når pappa spør om det er noe jeg vil ha på butikken av skikkelig mat, er det vanskelig å komme på noe jeg liker. Jeg vil bare bli mett :( Jeg trenger hjelp. Vanskelig å snakke med folk, og lite blir gjort når jeg snakker med foreldre.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er leit å lese at du strever sånn med mat. Det finnes hjelp når man har det så vanskelig som du beskriver når det gjelder mat.

Det finnes en betegnelse som heter ARFID når man har det så vanskelig som du beskriver. Det er viktig at du får hjelp fra foreldrene dine og helsevesenet så raskt som mulig slik at du ikke blir feilernært. Du trenger hjelp og støtte til å spise fire hovedmåltider daglig og flere mellommåltider. Du bør få støtte til å spise vanskelige matsorter og dette kan du få hjelp til fra BUP eller somatisk barneavdeling ved et sykehus.

Selv om mange matsorter er vanskelige er det viktig at du likevel lager en opptrappingsplan på matvarer slik at du begynner å spise mat som du ikke liker igjen. For å få til det er det viktig med god støtte fra foreldrene dine. Jeg anbefaler deg å snakke med foreldrene dine en gang til og du kan vise dem dette svaret fra UNG. Om du lider av ARFID eller lignende er det viktig at dere søker hjelp videre sammen.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 12.5.2020

Oppdatert: 12.5.2020