Hvorfor har jeg tanker om å drepe min far når jeg elsker han over alt!!!

Hei, gutt på 15 år!

Takk for spørsmålet ditt - dette høres slitsomt ut.

Du er fortvilet fordi tankene dine forteller deg at du kommer til å drepe faren din og dette blir du veldig fortvilet fordi du elsker din far over alt på jord.

Først vil jeg si deg at alle mennesker har av og til tanker som er både skremmende, rare, ekle forstyrrende, merkelige, absurde, groteske osv. Det er ingenting uvanlig med å ha masse tanker som ikke gir mening. Husk at tanker er bare tanker - de trenger ikke å ha noe som helst med virkeligheten å gjøre. Det at du tenker at du skal drepe din far samtidig som du elsker han over alt på jord sier noe om nettopp dette: tankene henger ikke sammen med virkeligheten.

Det som høres ut som at lager problemer for deg er at du tar tankene dine på alvor. Det høres ut som du tenker at tankene dine må bety noe eller at det er viktig at du får dem vekk. Jeg tror at det er det store fokuset på å presse vekk tankene som fører til mer tanker om det samme.

Det å forsøke å presse vekk tanker vi ikke vil ha pleier absolutt ikke å fungere. Du kan jo prøve selv med dette tankeeksperimentet: Du får lov til å tenke på hva som helst i hele verden i 45 sekunder, men IKKE en rosa bjørn. Dersom vi forsøker dette tankeeksperimentet vil de aller fleste si at de klarte absolutt ikke å la være å tenke på en rosa bjørn - for ved å bruke mye energi på å ikke tenke på en rosa bjørn vil man nettopp tenke veldig mye på akkurat dette.

Jeg råder deg til å ikke forsøke å presse vekk tankene. Det er bedre å heller la tankene dine være der og forsøke å se dem litt utenfra, altså som om du har dem som et lite prosjekt/eksperiment. Når tankene kommer om at du vil drepe din far høres det ut som du nå tenker negative tanker som at "disse tankene må vekk, hvorfor kommer de grusomme tankene, hva om jeg dreper min far siden jeg har tenkt på det, er det noe alvorlig galt med meg siden jeg tenker sånn, disse tankene tar knekken på meg" osv. Forsøk heller å se tankene utenfra og si til deg selv at "der kom de tankene igjen, så merkelig at det kommer tanker om at jeg vil drepe min far når jeg elsker han, hjernen finner jammen på mye rart". Eller lignende.

Det er ikke uvanlig å bli skremt av tankene sine men husk på at tanker ikke betyr noe i seg selv. Noen mennesker blir så redd for tankene sine og hva tankene kan "styre dem til" at vi kaller det for tvangstanker og gjerne tvangslidelse. Det kan du lese om i artikkelen jeg la ved.

Husk at normale hjerner tenker rare og skremmende ting innimellom og det gjør ingenting. Det som betyr noe er hvordan du forholder deg til tankene. 

Dersom du kjenner at du ikke klarer å få det bedre og at dette blir vanskeligere å håndtere kan du kontakte fastlegen din for å be om hjelp. Du kan få henvisning til BUP/psykolog ved behov. 

Ønsker deg masse lykke til! 

Med vennlig hilsen psykologen