Vil slutte å krangle så mye med lillesøsteren min

Hei

Det må være vondt for dere alle i familien at det er så mye krangling mellom deg og din minste søster. Du forteller at det som oftest er du som starter kranglene og at dette er noe alle er enige i. Men likevel tenker jeg at kranglingen ikke bare er din skyld eller ditt ansvar. Når det blir vanskelig mellom to søsken er det noe som angår alle og det er aller mest foreldrene dine som må hjelpe til å få slutt på den vonde kranglingen. 

Du skriver at du irriterer deg over lillesøsteren din hele tiden og at du ikke tåler å ha andre meninger enn henne. Har du tenkt noe på hva du irriterer deg over og hvorfor? Det kan være lurt å forsøke å finne svar på de tingene. Generelt sett kan det jo være slitsomt å bo fem mennesker sammen i et hus, med mye bråk og snakking og armer og bein. Kan det hende du er sliten av dette, og dermed lettere lar deg irritere? Du er jo den som er aller lengst på vei inn i ungdomstid og pubertet og da er det vanlig å bli ekstra irritert på familien sin. Det er også vanlig å bli full av sterke vonde følelser, helt ut av det blå, fordi hjernen er i full endring og følelsene går som en berg-og dalbane. Og da "tar man det ut" på de nærmeste, de man er trygg på, nemlig familien. Nesten alle ungdommer opplever dette. Så selv om det er slitsomt og vondt er det ganske normalt.

Det kan selvsagt være andre årsaker i tillegg. Er det kanskje noe lillesøsteren din gjør mot deg for å prøve å få oppmerksomheten din som du ikke liker? Mange ser jo veldig opp til storesøsteren sin. Og da kan de bli irriterende pågående, fordi de vil ha kontakt. Det kan også være noe du er misunnelig på ved lillesøster? Noe hun får av oppmerksomhet som du skulle ønsket deg? Er det noe foreldrene deres gjør ovenfor henne og ikke deg, som sårer deg?

Det kan, som du skjønner, være mange ulike grunner til å bli ekstra irritert på en lillesøster. Og det kan være lurt å tenke litt på hva og hvorfor det er slik, og å deretter prøve å si noe om det, først og fremst til foreldrene dine. Da viser du at du er villig til å prøve å jobbe med situasjonen og å løse problemet. Du kan be om hjelp fra foreldrene dine til dette, for eksempel ved at de skjermer lillesøsteren din litt mer fra deg og lar deg være mer i fred når du merker at irritasjonen kommer. Da må du klare å si ifra til dem at nå trenger du litt ekstra ro. Det er noe de fleste ungdommer vil trenge når de kommer i den alderen du er i nå.

Det er fint dersom foreldrene dine vet hvor vanskelig det er for deg å leve hjemme om dagen. Det er de, som er de voksne, sitt ansvar å ta tak i situasjonen og endre den, eller eventuelt be om hjelp utenfra dersom de kjenner at de ikke klarer det alene. Er det kanskje slik allerede, at du og/eller familien får veiledning eller hjelp, ettersom du har asperger? Kanskje har du noen du får ekstra assistanse av på skolen og ellers. Du kan isåfall fortelle om problemet med deg og lillesøster til den personen og be om råd og hjelp.

Og finnes det ingen som hjelper dere nå så kan du be om at familien skal få det. For eksempel kan dere ta kontakt med et familievernkontor. De som jobber der er vant til snakke med ungdommer og foreldre når de får vanskeligheter i familien. Det er gratis å gå dit og tilbudet finnes over hele landet. Hvis ikke mamma eller pappa vil så kan du uansett ringe og snakke med dem om hvordan du har det og eventuelt bestille en time for deg selv.

Til slutt blir jeg nysgjerrig på: Finnes det øyeblikk der du og lillesøsteren din har det fint sammen? Ingen oppfører seg dårlig mot hverandre hele tiden. Er det stunder der du merker at det er OK å snakke med henne, at du ikke irriterer deg, eller dere kan gjøre noe hyggelig sammen? Er det noe dere liker å gjøre som dere kan gjøre mer av nå? Hvis du opplever en fin stund med søsteren din så husk å si høyt at du har det fint med henne, så hun hører det (hvis du klarer, for det er heller ikke så lett å si sånne ting..). Bare det kan gjøre at noe annerledes skjer mellom dere. Og når dere har en god kjemi mellom dere kan det være lettere å snakke om det som er vanskelig. Hvis du finner et rolig tidspunkt kan du si at du er lei deg for at det blir så mye krangling mellom dere og at du jobber med å endre deg. Du kan spørre lillesøster hvordan hun har det og hva hun tenker om det som skjer mellom dere. Da kan det hende du forstår mer av hvordan det er å være henne og det kan hjelpe deg på veien til å gjøre det bedre ovenfor henne. Tror du at du kan klare det? Jeg tenker det kan være verdt et forsøk!

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon og tips. Det er fint at du ønsker å løse situasjonen, det får meg til å tenke at du bryr deg veldig om familien din og om søstrene dine, og at du er villig til å jobbe for å få en endring. Det er også flere tips i artiklene jeg har lagt ved under. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten