Jente 15. Foreldrene har ulik oppdragerstil ovenfor lillebror.

Hei

Du forteller om en vanskelig situasjon! Det kan være forvirrende og slitsomt når foreldre har så ulik måte å oppdra barn på som det du forteller om her. Forvirrende og slitsomt for din lillebror, men jeg vil tro at det også er slitsomt for dere andre i familien?

Det høres ut som ting har gått litt ut av kontroll hjemme hos dere, dersom det er slik at lillebror tisser i stua eller slår dere. Det er forsåvidt vanlig at toåringer er litt ville, men det er viktig at begge foreldrene dine kjenner seg trygge på hvordan de skal oppdra han så det ikke utvikler seg til å bli verre. Foreldre må noen ganger være disiplinerte og konsekvente for at barna skal skjønne hvor grensene går. Det kan være slitsomt, fordi barna kan protestere og bli lei seg/sinte. Dersom faren din hadde endret seg og blitt mer disiplinert og konsekvent ville sikkert lillebror protestert i starten. Men etterhvert hadde han nok blitt roligere. Det er faktisk trygt for barn at foreldre er tydelige og setter grenser. Barn liker det, for da vet de at det er foreldrene som tar ansvaret og de kan bare være barn. Altså er det viktig at pappaen din tar ansvar nå. Det har han plikt til, i følge barneloven. Der står det at foreldre må gi god omsorg til barn. Og dette innebærer som sagt også å sette grenser og rammer.

Du har helt rett i at ikke moren din (eller noen av dere andre) kan oppdra faren din. Han er voksen og han må ta ansvar for seg selv og hvordan han skal være som forelder. Alt det du forteller om er i det hele tatt en foreldrekonflikt som også må løses mellom foreldrene dine. Det høres ikke ut som at de har klart å bli enige til nå. Og nå har det gått så langt at mamma har blitt psykisk syk. Da tenker jeg at det er alvorlig og at det kunne være godt for foreldrene dine å få litt hjelp utenfra hos noen som jobber med dette. Jeg har flere forslag:

1. Du kan tipse mamma og/eller pappa om nettsiden foreldrehverdag. Det er en kjempefin side med masse tips, filmer og veiledning til foreldre som strever med oppdragelse og grenser. Den kan foreldrene dine se på sammen.

2. Du kan be mamma og/eller pappa gå og snakke med den helsesykepleieren som følger opp lillebror på helsestasjonen i kommunen/bydelen deres. Helsesykepleier har god kontakt med familieveiledere og hjelpere i kommunen/bydelen og kan guide dem videre så de kan få snakket med noen. Dette er gratis.

3. Du, eller mamma/pappa kan kontakte et Familievernkontor i kommunen/bydelen der dere bor. Det er også gratis og de som jobber der (psykologer og familieterapeuter) hjelper familier med oppdragelse, grenser og foreldrekonflikter når ting har blitt vanskelig. Det er også gratis og hele familien har rett til å si hva de mener og bli med i samtalene. Det er tenkt som en støtte når familier får det vanskelig. Du kan ringe dit selv hvis du helst vil det, uten å si noe til foreldrene dine først. Eller du kan be mamma ringe, dersom du tenker at hun er den som har mest lyst til å ta tak i problemet. 

4. Hvis du syns det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette eller komme med tips til dem kan du gå til helsesykepleier på skolen din og snakke om hvordan DU har det i familien din. Selv om du ikke kan gjøre noe med foreldrene dine kan det hende at du kan si ting til dem som gjør at de forstår hvor slitsomt dette er, også for deg. Eller helsesykepleier kan hjelpe deg å si det til dem. Hos helsesykepleier kan du fortelle litt om hvordan du har det og sammen kan dere legge en plan for veien videre.

Jeg håper disse tipsene kan bli nyttige for deg slik at det blir lettere å bo hjemme, og at det etterhvert kan bli bedre for broren din og de andre også- 

Vennlig hilsen familieterapeuten