Jeg har en lav BMI, føler jeg ikke har et stort nok problem.

Jente, 15

De siste to månedene har jeg spist mindre enn jeg trenger. Kaloriinntaket mitt pleier vel å ligge på rundt 800-1200 om dagen. Jeg er undervektig og har en bmi på noe rundt 14.3, det gjorde at jeg ble sendt til helsesøster og skal nå videre på bup. Selv føler jeg ikke at jeg trenger å gå til bup og får dårlig samvittighet siden jeg har ikke et «stort nok problem». Føler i hvert fall jeg. Noen ganger tenker jeg hva faen er det jeg driver med og hvorfor jeg har spist så lite som jeg gjør, mens andre ganger vil jeg fortsette med det jeg gjør. Jeg teller og kalorier, men ikke så grundig lenger siden mamma har fjerna matvekta. Mamma og pappa graver så og lurer hver dag på hvorfor jeg gjør det jeg gjør, men jeg vet ikke helt selv. Noen ganger er jeg redd for å gå opp i vekt, mens andre ganger gir jeg faen. Det st jeg har spist så lite gjør meg slapp og sliten, noen ganger vil jeg bare ligge i sengen hele dagen. Jeg føler meg og veldig ofte lei meg, og veldig ofte for ingen spessiel grunn.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det er bekymringsfullt å lese hvor lav vekt du har og hvor lite du spiser. Det du holder på med er svært helseskadelig og du kan påføre kroppen din varige skader. Du kan bli benskjør, muskulaturen forsvinner, også hjertemuskulaturen, hjernen din krymper og tenkningen din blir mindre fleksibel.

Det er godt å lese at foreldrene dine har søkt behandling for deg og at de passer på at du ikke får veid maten din. De spør om hvorfor du gjør det du gjør og det er det ikke så lett å svare på. Mange med spiseforstyrrelser vet ikke hvorfor de gjør som de gjør. De kan ofte ha det slik du beskriver at de i det ene øyeblikket ser at de spiser for lite for så i neste øyeblikk ikke ville spise. Det er derfor det er så viktig med god hjelp.

Du har krav på å få hjelp sammen foreldrene dine slik at de kan støtte og hjelpe deg til å spise nok mat. Det er helt nødvendig med støtte siden en med spiseforstyrrelse ofte både vil og ikke vil ha hjelp. Slik du beskriver.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese. Les dem gjerne sammen foreldrene dine.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 4.6.2020

Oppdatert: 4.6.2020