Jente 17: Foreldrene mine klager på at jeg liker så lite mat

Hei

Jeg kan godt forstå at du ikke liker måten foreldrene dine snakker til deg på når det gjelder mat. Det høres ut som at de på et vis er bekymra for deg, og for om du får i deg nok mat, ettersom du ser tynn ut. Men at måten de viser bekymringen sin på er å mase, klage og kjefte. Det er sjelden denne måten gjør ting noe bedre og det skriver jo du veldig tydelig om her. Du skriver noe som er veldig typisk: når de maser får du faktisk lyst til å spise ennå mindre! Det sier litt om hvor håpløst det kan bli og hvor lite det hjelper å oppføre seg slik dine foreldre gjør, selv om de helt sikkert mener godt.

Mas, kjeft og kritikk skaper bare mer avstand mellom foreldre og ungdommer og det gjør at ungdommen får ennå mindre lyst til å vise forståelse eller snakke ordentlig med foreldrene sine. Så jeg tenker at foreldrene dine bør finne en annen måte å kommunisere med deg på, om det de bekymrer seg for! Foreldre er gjerne livredde for at døtrene deres skal få et vanskelig forhold til mat og kropp. For det kan bli så problematisk og ødeleggende for dem videre i livet. Så jeg forstår bekymringen deres, men de er jo nødt til å stole på deg når du forteller hvordan DU har det! Du har til og med vært hos legen. Det er bra. Å ha et avslappet forhold til mat og måltider er viktig for hele familiens trivsel. Det kan gi dere mange fine opplevelser og gode samtaler rundt bordet, om alle klarer å slappe av. Foreldrene dine bør roe ned bekymringen sin og lytte mer til deg! 

Så, hvordan få til det? Forsøk å prate med dem en gang til. Inviter gjerne til en avtalt prat, helst utenom måltider og helst på et tidspunkt dere har god tid og er venner. Altså i "fredstid".

Så må du si ifra til foreldrene dine hvordan DU opplever det de sier til deg UTEN å kjefte eller klage på dem. Du bør også forsøke å si hva du vil at de skal gjøre istedenfor det de nå gjør. Ha fokus på hva du tenker kan løse problemet fremfor det de gjør feil. Hvis du kan klare det har du fått til noe bra! 

Et eksempel er, at istedenfor å si:

"Dere bare maser på meg og kritiserer matvanene mine hele tiden, jeg er så lei, dere skjønner jo ingenting!" (da klager du på dem)

så si heller:

"når dere sier til meg at jeg er kresen eller når dere blir sinte fordi jeg ikke vil spise reker, løk og sopp så blir jeg faktisk mer såra enn dere kanskje skjønner. For meg oppleves det som at dere ikke bryr dere om mine ønsker eller aksepterer den jeg er. Jeg forstår at dere kan bli bekymra men husk at jeg har vært hos legen og fått påvist at jeg får i meg det jeg trenger. Jeg vil at dere viser mer hensyn til meg når det gjelder mat. Spør meg gjerne hva jeg vil ha å spise, det hadde gjort meg glad. Jeg kan også hjelpe til mer med å lage middager. Jeg har lyst til å ha gode stunder rundt middagsbordet fremover, hvor vi prater og har det hyggelig sammen for det liker jeg." 

Dersom du får til å si noe slikt (med dine egne ord, selvsagt) så snakker du ut ifra deg selv og du kommer med forslag til løsninger. Det kan gjøre at foreldrene dine forstår mer av deg og at de ikke føler at du klager eller kritiserer tilbake. Da er det større sjanse for at de tar mer hensyn. Tror du at du kan klare å snakke med dem slik? Eventuelt kan du skrive en sms eller et brev hvis det føles lettere? 

Foreldrene dine blir nok glade om du viser initiativ til å hjelpe til mer med å lage mat, handle inn og komme med forslag til middager etc. Da viser du initiativ samtidig som du i større grad kan påvirke det som serveres. 

Jeg syns ikke man er kresen om det bare er tre ting man ikke liker. Mange ungdommer er mye mer kresne enn det. Og husk at smaksløkene utvikler seg gjennom hele barndommen/ungdomstiden. Når du blir voksen kan det hende du liker flere, og andre ting enn du gjør nå.

Det er fint at du er frisk og sunn og at du vet med deg selv at du har et avslappet forhold til mat. Fortsett å tro på det. Og fortsett å jobbe for at dere alle i familien skal ha det hyggelig rundt bordet sammen. 

Jeg håper dette ga deg noen tips og inspirasjon. Jeg ønsker deg lykke til!