Savner å spise middag med mamma og pappa

Hei

Jeg forstår godt at dette er vanskelig for deg. Du skriver at du er kresen og ikke alltid vil spise det samme som foreldrene dine. Men det betyr ikke at du skal behøve å være overlatt til deg selv hver gang det er middag/felles måltider.

Det høres ut som at du savner kontakt med foreldrene dine og at du skulle ønske de brydde seg mer om hva du liker og ønsker. Det å lage mat til noen er en måte å vise at man bryr seg på. Og når foreldrene dine bare lager mat til seg selv og ber deg finne noe i kjøleskapet vil jeg tro du føler deg oversett. Og, som du skriver, det kjennes som om de ikke bryr seg om deg. 

Tror du at foreldrene dine vet hvordan du føler det? Det er ikke alle foreldre som forstår at ungdommene deres syns sånne ting som et felles måltid, er viktig. Kanskje er det foreldrene dine som kaller deg for kresen, dersom de syns du liker for lite av den maten de liker? Og så tenker de kanskje at du ikke vil spise med dem, eller at det ikke er så farlig for deg og at du bare kan finne deg en brødskive. Kanskje tenker de også at ettersom du ikke spør om dere skal spise sammen så vil du ikke spise med dem. Mange ungdommer trekker seg mer vekk fra familien sin når de blir eldre, fordi de trenger mer privatliv og er mer ute med venner. Men de fleste ungdommer trenger likevel å føle samhold med familien sin, og de trenger å bli invitert med, de må kjenne at de er ønsket- først da kan de delta og snakke åpent. Ungdommer liker å bli snakket med og de liker stort sett at foreldre viser interesse. Syns du det stemmer med sånn du har det?

Det å samles rundt et bord for felles mat er typisk arena for å ha kontakt. Man deler noe, prater, ser på hverandre, og man gjør noe sammen. Og så har det en klar start og en klar slutt. Det er en fin rutine i hverdagen.   

Jeg syns du skal si ifra til dem om det samme som det du har skrevet her! Fortell foreldrene dine hvorfor du syns det er trist at dere ikke lager mat sammen. Fortell dem også hvordan det kunne blitt bedre. Du kan si at du ønsker at dere sitter sammen når det er middagstid, selv om dere spiser forskjellige ting. Du kan kanskje også tilby deg å bidra til matlagingen - og på den måten både ta kontroll på hva dere skal spise, samtidig som du får vist engasjement og at du er en del av fellesskapet. Tror du det ville hjelpe om du forsøker noe slikt? Det kan også være lurt at du tar initiativ til å smake på flere typer mat. Husk at dersom man skal lære seg å like mat må man gjerne prøve den samme matvaren 10-15 ganger før man begynner å like det, og det er ganske mange ganger! Vi har skrevet en artikkel/guide til hvordan man kan endre vaner innen kosthold, jeg vil råde deg til å ta en titt på denne for inspirasjon!

Men husk, at dersom foreldrene dine fortsetter å ikke bry seg - avstanden bare øker og du ikke føler deg sett eller tatt hensyn til, syns jeg du skal snakke med en annen voksen om hvordan du har det. Gå til helsesykepleier på skolen din og fortell til han/henne hvordan det er hjemme. Der vil du få hjelp videre.

Håper dette var til hjelp! Lykke til.  

Vennlig hilsen familieterapeuten