Jeg hater faren min så mye at det gjør vondt i magen...

Hei du!

Dette høres ikke så bra ut. Du beskriver en pappa som nok har misforstått dette med å være forelder. Det høres ut som om han  gjennom  hele ditt liv har trodd at ved å kjefte, være sint og nedvurdere deg så ville du bli et bedre menneske. Sånn er det jo ikke, tvert imot. Det man  trenger fra foreldre er støtte, oppmuntring og kjærlighet.

Ut fra det du skriver, så får jeg inntrykk av at faren din ikke har klart å knekke deg. Det er veldig bra! Samtidig har du mye sinne i deg rettet mot ham. Det er lett å forstå, men ikke så bra for deg å bære på. Det koster mye å bære på så vonde følelser. Jeg håper at du når tiden er inne for det kan finne noen å snakke med om hvordan det har vært for deg å vokse opp på denne måten. Ofte er det å snakke en god måte å bli ferdig med ting på.

Du skriver at du kunne tenke deg å bo hos moren din, men at dette er vanskelig rent praktisk. Likevel har hun et ansvar for deg og for at du skal ha det bra. Mitt råd er at du starter med å snakke ordentlig med henne om hvordan du har det hos faren din. Du kan be henne om hjelp til å finne en løsning. Kanskje kan hun hjelpe deg å legge til rette så det blir enklere for deg å komme deg rundt? Når du får deg jobb, er det kanskje mulig for deg å flytte for deg selv?

Du fyller 18 år om ikke så lenge. Da er du myndig og ingen kan bestemme over deg. Du kan nå begynne å legge en plan for hvordan livet ditt skal se ut da. Du vil trenge hjelp og støtte fra kloke voksne som du kan stole på. Tenk over hvem du har i livet ditt som kan fylle denne rollen, be om råd og støtte. 

Du kan også alltid ta kontakt her for å be om  råd.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)