Jeg kutter meg mye og orker ikke mer av dette livet.

Hei jente 13 år.

Så fint at du tar kontakt her, det betyr at du ønsker noe annet for deg selv og derfor søker hjelp. Du skriver at du ikke orker å snakke med noen og det skjønner jeg kan oppleves som et ork. Det vil kreve energi som du ikke har. Samtidig så kan det å få trøst, forståelse og omsorg av noen du stoler på, gjøre at du får det litt bedre. 

Når man selvskader så er det som regel et uttrykk for at man har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en umiddelbar effekt, men på lang sikt er selvskading svært problematisk. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene sine på. Det betyr å finne bedre måter (enn å skade seg) å dempe eller akseptere/holde ut indre smerte.

Vi blir ofte bedre til å regulere følelser etterhvert som vi blir eldre og hjernen utvikler seg. Det vil likevel være perioder i livet hvor vi er mer sårbare og det å håndtere tanker og følelser er ekstra vanskelig.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, løpe deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til mange fine øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Hvis du ønsker å jobbe med selvskadingen på egenhånd vil jeg råde deg til å få tak i et hefte som heter Mestringsbok selvskading. En arbeidsbok for ungdom og voksne. Her tar forfatterne opp en måte å forstå selvskading på, samt hvordan en kan jobbe med seg selv for å finne alternative måter å håndtere sine problemer på. Du kan bestille arbeidsboken ved å trykke på linken. 

Selvskading er ofte vanskelig å bryte ut av og spesielt på egenhånd. Jeg tenker derfor at det blir viktig at du også tar kontakt med noen som kan hjelpe deg. Du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, Helsestasjon for ungdom, psykisk helsehjelp for barn og unge i kommunen der du bor eller fastlegen din. De vil alle kunne hjelpe deg. 

Jeg legger også ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Lykke til!!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no