Jeg blir så sint men ingen gjør noen ting! Overreagerer jeg? Råd?

Jente, 13

Hei. Jeg blir sur på moren min fordi hun ikke skjønner noen ting, når jeg blir sur eller irritert bare tuller hun og tar meg ikke seriøst... jeg har prøvd å snakke med henne om det men hun igjen bare tuller og går fra situasjonen. Jeg har også prøvd å prate me faren min, han tror ikke på meg som han aldri gjør og bytter tema. helsesykepleier er i mammaperm så hun kan ikke snakkes med.Hva skal jeg gjøre hun gjør dettte flere ganger daglig og alle tror dette er hormoner!Jeg må få lov til å bli sint eller si når noe ikke er greit uten at det må være hormoner og jeg må kunne bli tatt seriøst hjemme! Moren min kommer inn på rommet mitt og ser seg rundt så ser hun ung.no kodene mine og spør hva alt er, når jeg sa hun måtte gå ut siden jeg ikke hadde klær på sa hun «jeg får vel gå i skammekroken da» Det gjør meg så sin! hun har til og med sett gjennom noen av notatene mine fordi hun trodde jeg hadde satt de frem på rommet mitt?!Jeg blir så sint men ingen gjør noen ting! Overreagerer jeg? Råd?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år.

Jeg forstår dette er vanskelig for deg.

Det er ikke morsomt når noen erter og når de ikke forstår hvordan en har det.

Når en er irritert, sint, sur og lei, er det beste å få trøst, en klem og bli holdt rundt. Da kjenner en at skuldrene slapper av og en får det bedre med seg selv.

Kanskje kan du snakke med foreldrene dine en dag dere har god tid og at dere ikke blir forstyrret? Du kan si at det er noe viktig du vil snakke med de om.

Hvis du forbereder deg godt og er rolig, snakker rolig, puster rolig og holder stemmen din i et vanlig toneleie, er det veldig bra.

Kanskje kan du si noe fint innledningsvis, hvor glad du er i dem eller noe annet hyggelig? Da slapper de av og lytter.

Så kan du forklare hva det er du føler når du blir ertet, når noen ser gjennom tingene dine, når din far bytter tema osv. Gi eksempler. Hvis du ikke angriper dem, men snakker ut fra deg selv, hva du tenker og føler, om de forskjellige situasjonene, kommer du lengst.

Du kan si at du ikke vet hvorfor det er vanskelig. Du kan kanskje si noe om at det kanskje ha noe med hormoner å gjøre, men at hormoner er ikke alt. Kanskje kan de hjelpe deg å regulere følelsene dine, spørre hva det er du tenker og føler, lytte til deg og ta deg i mot? Da vil du føle deg sett og hørt og du vil kanskje også føle at de forstår deg?

Hvis det er vanskelig å forklare, kan du vise de utskrift/skjermbilde av det du har skrevet og eventuelt svaret her, hvis det er til hjelp.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen Helsesykepleier, ung.no

Besvart: 11.7.2020

Oppdatert: 11.7.2020