Klarer ikke glede meg over alt som er bra i livet mitt.

Jente, 15

Hei. Jeg har slitt litt i det siste og trenger råd. Jeg er en helt vanlig jente, driver mye med hest og konkurrerer. Men jeg har null energi. Ting som før var supergøy er plikter nå. Livet mitt er topp, jeg rir de beste hestene, konkurrerer ofte, har venner osv. Men det føles som om det mangler noe inni meg. Å gå i stallen var jo før noe jeg gledet meg til, å være med venner var så kjekt. Nå i det siste har jeg slitt med å få meg opp av senga, stallen blir en plikt som jeg ikke har det gøy med, og vennene mine har jeg ikke sett på leeenge. Det er verst nå i sommerferien. Det føles ut som om jeg er helt tom, orker ingenting og alt jeg må gjøre blir bare en plage. Hest er livet mitt, og jeg kommer til å fortsette med det. Men jeg trenger råd og tips til å overkomme dette. Jeg lever jo ett liv som mange hadde drept for å fått, men likevel nyter jeg det ikke, jeg er bare tom, sliten og trøtt hele tiden. Hva kan jeg gjøre? Kan det ha noe å gjøre med det jeg spiser, hvor mye jeg sover osv?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 15 år

Det er vanskelig å svare på hva som gjør at du opplever denne nedturen nå. Veldig fint å lese at du anerkjenner alt det fine som livet ditt inneholder, du er bare 15 år, men klarer å se at du har mye positivt innhold som andre sikkert bare kan drømme om.

Du er i en periode i livet ditt hvor kroppen er i stor endring, mye hormoner i kroppen og en hjerne som ommøbleres litt. Utifra det du skriver, kan dette være en helt normal bølge - som du sikkert vil oppleve mange ganger i livet. Du vil oppleve at det går opp og ned, men det er ofte i nedturene at du har mest å lære for da må du jobbe hardest for å holde motet oppe. Da må du finne de gode løsningene for å holde ut på best mulig måte og det er gode erfaringer å ta med seg videre i livet. Hvis du klarer å få en god balanse mellom sosialt samvær med andre, spise sunn og god mat, fysisk aktivitet og gode samtaler med noen du stoler på, så kan du komme godt ut av det.

For jeg tenker at det du beskriver er noe mange kan kjenne seg igjen i, så hvis du tør å åpne opp for noen du stoler på, kan du sikkert finne god forståelse i gode vennskap.

Hvem vet, kanskje dette snur når livet kommer mer i normal gjenge igjen og skolen starter opp? Jeg håper det og ønsker deg masse lykke til videre.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 24.7.2020

Oppdatert: 24.7.2020