Han har ingen ambisjoner. Hvordan kan han føle seg mindre tom?

Hei! Jeg forstår godt at du blir litt usikker her, og ikke helt vet hvordan du skal hjelpe han. Kjempe fint at du skrev inn til oss, slik at vi kan se på det sammen.

Når jeg leser spørsmålet ditt så lurer jeg på om artikkelen om det å være deprimert kan være til hjelp.

Tll det at han forestiller seg at han er alene i fremtiden, så kan dette også være en forsvarsmekanisme eller redsel han har, mer enn at det er noe han ønsker at skal skje. Hvis du forstår hva jeg mener?

Nå kjenner ikke jeg verken deg eller kjæresten din, men jeg kan jo svare utifra meg selv og det som rører seg i meg.

Når jeg leser spørsmålet ditt får jeg to tanker i hodet som popper opp som jeg gjerne ønsker å dele med deg; hvis det er i orden?

1. Tomhet: hva er det? Tomhet kan føles skremmende ut, det kan føles som at det ikke er noe der. Men ingenting består faktisk av mange ting. Det er bare det at vi ikke kan ta og føle på det. Altså man er ikke i kontakt med det.

Mange mennesker søker etter det å kunne føle på tomhet, i den forstand at man har stillhet og ro i hodet, og få klarer det. Så spørsmålet her er: er det en tomhet som er god for han? - Og som vi alle burde lære litt av? Eller en dårlig tomhet? Altså en mangel på noe, savn eller at det trengs å fylles med noe. Hvis det er det siste, så kan han få hjelp av nummer to her, og svaret mitt her fra tidligere, samt appene og artikkelen under.

2. Ambisjoner og fremtiden: for hvem da? Og for hva da? La meg ta ett eksempel: Jeg har en venninne, som mener hun ikke har noen ambisjoner i livet. Det er det hun ser. Hva jeg ser er en jente som kanskje er en av de mest hardtarbeidende jeg kjenner. Hun får alltid toppkarakterer på eksamen på universitetet, jobber lange timer, og er effektiv og klatrer på karrierestigen. Når vi snakker om ambisjoner blir hun stresset, føler seg overveldet, og tenker at hun ikke har noen mål eller mening for framtiden. Men i det dagligdagse livet, er hun en som gjør ting, og som hele tiden utvikler seg til å bli så bra som hun kan bli. Det er ambisjoner utlevd i praksis.

Så... spørsmålet er bare: lever han ut ambisjoner i praksis? Eller er det mangel på å leve det ut her: hvis det er mangel på leve de ut?

Hvis det er det sistnevnte; da kan man for eksempel lage en liten liste med både små og store ting man ønsker å gjøre i livet, som kan gi en glede, eller som man har likt å gjøre tidligere: alt fra å lære seg til å lage den best pizzaen, komme så langt man kan i WOW med en karakter, jobbe seg opp til høyere lønn, ta utdanning, lære seg noe nytt, eller avlære seg en vane. - Også begynner man å jobbe for det.

Velg gjerne ut 3 ting av gangen: gjerne en litt morsom ting, en utfordrende ting, og en ting som man trenger for å ha et velfungerende liv. Eller bare en ting. Poenget er at man starter ett sted og beveger seg utifra det. Dette er ofte noe jeg foreslår til mennesker som sliter med tomhet, ensomhet eller tunge tanker. Det å få tilbake kontakten med noe man gleder seg til eller over kan være en mulig start for noe som inspirerer en.

TIl det med fremtiden, så møter jeg flere som er redde for at de "ikke klarer å se seg selv frem i tid". Dette trenger ikke være noe negativt i seg selv, med mindre de er på vei til å skape en dårlig framtid for seg selv.

Jeg tror det er forskjellige måter å være i kontakt med seg selv på og forskjellige måter å relatere til tider på og livet sitt på.

Noen har mer enn nok med å leve her og nå, og blir overveldet hvis de skal se seg selv fram i tid - mens andre gjerne lever litt i flere tider, og kan mentalisere seg fram i tid, leve i nåtiden, og se tilbake på fortiden.

Her har jeg også et eksempel av en bekjent av meg; som ikke klarer å se for seg ting eller mentalisere ting. Han sier selv at han ikke klarer å se for seg selv i fremtiden, fordi han ikke vet hvordan den vil bli. Og det siste stemmer for de aller fleste av oss: Ingen av oss vet hva fremtiden vil bringe, men noen vet hvilken vei eller retning de ønsker å gå.

Poenget mitt er: ikke vær redd for at man ikke kan se for seg selv frem i tid, vær heller redd for at det mennesket man er, og den veien man går, ikke hadde vært god for seg selv eller andre i fremtiden.

Nå forstod jeg det slik at du skrev inn til oss, fordi du trengte litt input her.

Jeg fra min side, foreslår at du viser eller snakker om noe av det jeg har skrevet om her med kjæresten din, og ser om du kanskje får et bedre innblikk i hva det er han tenker og føler. Det at du er der for han er også nok. Du skal ikke være noe mer enn deg selv.

Det er leit å høre at han ikke har fått hjelp tidligere, men det finnes flere som kan hjelpe og noen ganger så møter man et menneske som man tror hjelpe til med å gjøre en forskjell. Her kan fastlegen, helsestasjon for ungdom eller hjelpetjenesten under være til hjelp.

Så tror jeg også at det kan være godt å snakke med noen for din del, slik at du ikke går rundt alene og bekymrer deg.

Ta vare på deg selv. Sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.