Jeg er bekymret for venninnen min sin hjemmesituasjon, hva kan jeg gjøre?

Hei jente 15 år.

Så fint at du er en så god venn at du bryr deg om hvordan venninnen din har det hjemme. Jeg synes du har gjort en veldig god jobb med å snakke med henne om hvordan hun har det. Du har i tillegg bedt henne om å kontakte noen å snakke med og da har du nok satt igang en prosess i henne som kanskje tar litt tid å finne svar på. 

Det er helt riktig at man skal være bekymret for barn og ungdom som ikke har det trykt hjemme. Du skriver at faren bruker mye sinne mot henne og at hennes mor ikke bryr seg. Det er ikke trygghet for noen å ha det slik. Mange tenker at andre har det værre enn seg selv og tar derfor ikke kontakt med noen for å snakke om hvordan man har det hjemme. Andre er som du skriver redde for at det skal bli værre hvis man sier ifra og foreldrene får vite at de har "sladret" om hjemmesituasjonen. Det mange ikke vet er at vold i nære relasjoner består av så mye mer enn bare fysisk vold. Jeg legger ved en artikkel om dette der du sammen med venninnen din kan lese om psykisk vold og latent vold. 

Jeg vil så råde deg til å være der for din venninne. Det vil si at dere kan finne på ting å gjøre der hun kan slappe av, le masse og gjøre lystbetonte ting. Dette er viktig for at hun skal få ut spenninger i kroppen sin. Du kan så finne anledninger der du igjen tar opp dette med at hun burde snakke med noen og her kan du også tilby deg at du blir med på en slik samtale. Helsesykepleier vet at det er viktig å oppnå tillit men venninnen din for å få igang en prosess i henne der hun kan være med på å se på ulike løsninger for å hjelpe henne. Dette er viktig at hun vet slik at hun ikke tror at det vil skje dramatiske ting om hun kommer og snakker. 

Det vi ofte ser i slike samtaler er at foreldrene gjerne ikke er klar over den belastningen de påfører barna sine ved å oppføre seg slik du beskriver. Grunnen til at foreldre ikke er der for barna sine er gjerne sammensatte og består gjerne av at de sliter med seg selv og hvordan de har det i sitt eget liv. Dette kommer gjerne til uttrykk via sinne og frustrasjon som virker truende på barn og ungdom. Hvis de voksne sliter med egen psykisk helse så skal det svært lite til før de lar andre få skyld over ting som skjer hjemme. Det kan være at klær ligger utover gulvet, at man rydder ikke glass etter seg osv. Små ubetydelige ting som blir veldig blåst opp i sinne. 

Som du ser så er det riktig som du skriver at venninnen din ikke har det bra. Det å gå å være redd for at faren skal være i dårlig humør setter hennes tanker og følelser til side. Hun vil derfor bruke sin energi til å blidgjøre faren slik at sinnet hans ikke kommer til syne. Dette skjer automatisk fra hun kommer inn til seg selv; hvilket humør er faren i nå? Vil det bli bråk? Er det noe hun har gjort som kan irritere han nå? osv. Dette er utrolig slitsomt over tid og det er derfor så viktig at familien får hjelp til å endre på dette. 

Igjen så må du rose deg selv for at du gjør det du kan for å hjelpe henne. les gjerne de artiklene jeg legger ved og jeg håper virkelig at dette vil være til hjelp både for henne og for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.