Tror jeg har panikkangst.. har ikke fortalt det til noen..

Hei

Dette høres strevsomt ut. Å være redd er en ubehagelig følelse, og ut i fra det du skriver tenker jeg at det må være vondt for deg å ha det slik. Det virker også som du sitter med dette alene, noe som kan være ensomt. Vit at det finnes håp og god hjelp! 

Først vil jeg si at angst er ufarlig - og man kan bli kvitt den (i den grad den er problematisk). Vi skal alle kjenne på engstelse av og til, dette er en av våre normale følelser som skal hjelpe oss å være trygge. Men en plagsom, og sterk angst finnes det god hjelp for! 

Jeg kan ikke med sikkerhet si om det er angst uten å ha møtt deg, men ut i fra hva du beskriver kan det virke som du opplever panikkanfall eller annen type angst. Det skjer mange endringer i kroppen når man blir engstelig, hvor blant annet opplevelse av svimmelhet er vanlig. Du sier at du kjenner på det i sosiale situasjoner. Ofte er det en kombinasjon av mye som fører til angst, hvor stress kan være en av årsakene. 

Du skriver at du ikke tørr å fortelle alt til foreldrene dine, fordi du er usikker på hva du skal si. Dette kan mange kjenne seg igjen i. Det kan være vanskelig å dele vonde tanker og følelser, og kanskje er man redd for å være til bry eller at de ikke skal ta en på alvor. Vit at frykten og ubehaget ofte blir mindre når den deles! Kanskje du kan vise det du har skrevet til oss? Når plagene nå virker å plage deg mye i hverdagen, håper jeg også du oppsøker hjelp. Oppsøk legen din, og undersøk om han eller henne bør henvise deg til BUP. Du kan også snakke med helsesykepleierenpå skolen eller helsestasjon for ungdom der du bor.  Vit at du alltid kan ringe alarmtelefonen på 116 111, det finnes også flere andre hjelpetelefoner og hjelpe-chater.  

Vit at angst er ubehagelig, men ikke farlig! Den beste medisinen mot angst er å gjøre mer av det angsten ikke vil at du skal gjøre. Angst oppstår fordi menneskekroppen ikke klarer å skille mellom tenkte farer og reelle farer, og derfor aktiveres kroppen på lik måte, selv om trusselen er falsk. Det gjør at symptomene føles så ekte. Ved å oppsøke de skumle situasjonene, vil kroppen lære seg at frykten var unødvendig. Et råd er at når du kjenner at frykten kommer, minn på deg selv at det er en "falsk redsel", og at hode sier ifra om en fare som ikke er reell. Pust rolig og prøv å distraher tankene over på noe annet enn det du er redd for. Et annet tips er å utforske frykten din og måter du kan mestre den på. Er det noen ganger du har klart å bli mindre stresset og redd? Hva gjorde du da? Kan du prøve å gjøre mer av det? 

Jeg heier på deg, og ønsker deg lykke til! <3

Hilsen psykologen