Har jeg sosial angst?

Hei jente 13 år

Så fint at du tørr å skrive til oss i ung.no, jeg skjønner at det har kostet deg litt. Det kan høres ut som du har sosial angst og er veldig plaget av det. Derfor er jeg glad du skriver til oss, det betyr vel at du ønsker en endring?

Det er mange som kjenner seg veldig sjenerte, spesielt i ungdomstiden. Hvor sjenert man kjenner seg kan være avhengig av flere ting, som for eksempel hvem man er sammen med, hvilken situasjon man er i. For noen gir situasjoner med andre mennesker så sterkt ubehag at det blir et hinder i hverdagen. Hvis dette varer over en litt lengre periode, kan det utvikle seg til det som kalles sosial angst. Sosial angst er at man over tid plages av sterk redsel i situasjoner der man møter andre mennesker. Mange blir redde for å si noe feil eller dumme seg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om dem. 

Det er viktig å ta tak i det når det begrenser livet ditt i så stor grad som du beskriver. Mange utvikler unngåelse; du unngår situasjoner som fremkaller frykten. Dette er den sikreste måten å opprettholde angsten på! Du er redd for noe som i realiteten ikke er farlig. For å bekjempe din sosiale angst bør du jobbe med å dempe frykten med tankene dine (f.eks. bruke fornuften og si til deg selv at det ikke er farlig) og med handlingene dine (f.eks. IKKE unngå, men utfordre deg selv i de situasjonene du er redd for).

Å være sosialt aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Man kan trene seg opp til å ha det fint sammen med andre ved å:

• Oppsøke steder hvor du finner andre som er interessert i det samme som deg
• Melde seg inn i en gruppe
• Prioritere å henge med venner
• Invitere og ta initiativ til å gjøre noe sammen med noen
• Oppsøke andre via sosiale medier

Husk at ved å isolere deg fra andre, så opprettholder du og forsterker din sosiale angst. Prøv derfor å gjøre det motsatte av hva angsten forteller deg at du skal gjøre - med hjelp av å dempe frykten med tankene.

Husk også at de fleste har nok med sitt, og tenker ikke så mange negative tanker om de de møter, kanskje du kan fortelle deg selv dette neste gang?

Jeg vil også oppfordre deg til å oppsøke hjelp, da dette er vanskelig å få til helt alene. Snakk med en voksen som du stoler på eller en helsesøster, på skolen eller helsestasjonen for ungdom.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no