Kan foreldrene mine tvinge meg til å gå på fotball?

Hei

Dilemmaet ditt det nok mange som kjenner seg igjen i. Det er ikke uvanlig at ungdom og foreldre har ulike meninger om hvordan det er fornuftig at ungdommer bruker fritiden sin.

Du forteller at foreldrene dine har tvunget deg til å gå på flere ulike idretter opp igjennom og at de er bekymra for at du har nok - og riktige venner. Det høres ut som foreldrene dine er så mye bekymra for deg at de kontrollerer deg veldig. Jeg skjønner godt at du opplever det som slitsomt. Selv om foreldrene dine sikkert bare vil det beste for deg, de vil at du skal være aktiv, og ha guttevenner, så har du lov å ha andre meninger og ønsker enn dem og du har lov å sette grenser. Det høres alt for slitsomt ut det livet du hadde før, med 5 idretter og aldri fri. Ikke rart at du ble utbrent!

Det er til syvende og sist du som bør få bestemme over din egen fritid og foreldrene dine kan ikke tvinge deg til å gå på fotball. Selv om foreldrene dine har omsorg for deg og kan ta avgjørelser på vegne av deg, står det i FN's barnekonvensjon og i barneloven (som er lovverk for barn og unge) at du har rett til fritid og at du har rett til å si din mening i ting som angår deg. Hvilke aktiviteter du vil gå på er en av de tingene som absolutt angår deg. 

Jeg tenker det er lurt at du avtaler en prat om dette med fotballen og dette med venner, med mamma  og pappa. Sånn kan du gjøre det:

Si at du vil prate om noe viktig. Pass på at det er god tid, slik at dere får snakket sammen i ro og fred og på et tidspunkt dere i utgangspunktet ikke krangler. Forbered deg godt og finn frem grunner til at du tenker det er lurt å slutte på fotball, så du har klart for deg hva du vil si. Du kan starte med å vise forståelse for det foreldrene gjør, og si at det er fint at de bryr seg om deg og helt sikkert bare vil det beste for deg. Du er jo enig i at aktivitet er viktig, du går jo både på svømming og orientering, og det bør du understreke for dem. Hvis du viser forståelse for det de mener tipper jeg de blir mer lydhøre ovenfor det du mener etterpå.

Forsøk deretter å si noe om dine ønsker, uten å klage eller kjefte på dem. Så istedenfor å si noe sånt som:

"dere lar meg jo ikke bestemme noe selv" eller "dere hører jo aldri på meg, dere bare tvinger meg til å gå på fotball!"

så kan du si noe sånt som:

"jeg har det ikke gøy på fotball lenger og jeg er ikke motivert for å trene så mye nå. Det holder lenge med to idretter, jeg vil ikke bli utbrent igjen. Det er viktig for meg å få velge idrett selv og det er viktig å ha tid til andre ting, som venner. Dere trenger ikke å bekymre dere for venner, jeg har det bra som det er. Jeg vil at dere skal la meg ta en avgjørelse selv, både når det gjelder hvem jeg er venn med og hvilken idrett jeg driver med".

Du må selvsagt finne ord som passer for deg. Men håper du forstår poenget mitt. Snakk ut ifra deg selv og forsøk å forklare foreldrene dine hva du tenker og hvorfor du tenker slik. Du kan evt også skrive ned dette i et brev og gi det til dem. Da kan de lese det i fred og ro og tenke litt over det du sier.

I tillegg kan du evt be fotballtreneren din snakke med mamma og pappa litt, hvis du har et godt forhold til han/henne, og treneren din forstår og støtter deg i avgjørelsen om å slutte. Jeg er sikker på at treneren din har lignende erfaringer fra tidligere, å snakke med foreldre på denne måten.

Jeg håper dette ga svar på det du lurte på. Jeg tenker at foreldrene dine virkelig trenger en påminnelse på at du ønsker å bestemme mer over deg selv når det gjelder fritid og venner.

Jeg er glad for å lese at du kan snakke åpent med søsknene dine! Deres støtte er viktig. Det kan være fint å gå sammen til familieterapi. Man kan lære mer om hverandres tanker og følelser og man kan få litt hjelp av en nøytral fagperson til å snakke om disse tingene. Det trenger ikke være så alvorlig for å be om en time til familieterapi. Det beste er å ringe et familievernkontor og høre om mulighetene for å komme dit. Ring gjerne du, en voksen trenger ikke gjøre det. Det er gratis, lavterskel og det finnes kontorer over hele landet.  

Jeg ønsker deg lykke til. Fortsett å sette grenser for deg selv og lytt til kroppen din og den måten å leve på som er godt for deg. Det vil du få bruk for gjennom hele livet.

Vennlig hilsen familieterapeuten