Jeg spiser meg aldri mett og er redd for å kollapse.

Jente, 13

Hei, jeg er en jente på 13 år og veier 33 kg, 1.52 høy. Jeg spiser meg aldri mett fordi jeg er redd for å legge på meg. Jeg har mye vondt i magen og jeg vill ikke spise. Jeg har blitt veldig tynn i det siste, men jeg ser det ikke selv. Ribbeina syntes. Jeg får mye hjelp, MRN vill ikke ta det i mot! jeg trener veldig mye, og danser 3 ganger i uka-Er på konkurranselag. Jeg klarer ikke å spise!! Og det må man for å være med på konkurranse dans og trener mye. Jeg har vært syk lenge, men klarer snart ikke mer. Er så redd for å kollapse fordi jeg ikke får i meg nok mat. Og føler meg helt skutt etter skolen, er sliten. Jeg er mye i bevegelighet, og spiser nesten bare sunt for å ikke legge på meg. Har kutta helt med godteri og usunne ting. Alle i klassen min er blitt mye høyere enn meg. MEn har det noe med at jeg ikke får i meg nok mat, så vokser jeg ikke! Jeg trenger en ordtilfang forklaring av dere! For hva jeg burde gjøre...

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg blir veldig bekymret når jeg leser dette. Du skal ikke trene i det hele tatt for det er helt riktig som du sier selv, en fare for at du kollapser. Dette er farlig for deg og du må snakke med foreldrene dine elle helsepersonell om dette snarest. Foreldrene dine kan ta deg med til legen slik at du får en undersøkelse av helsetilstanden din og henvisning videre hjelp for deg og foreldrene dine.

Jeg er bekymret for at du kan være på vei inn i en spiseforstyrrelse og det er alvorlig sykdom som man trenger hjelp til å snu. Det er viktig at du finner ut av dette snarlig.

Om du ikke greier fortelle til foreldrene dine, kan du forsøke å vise det som står i innlegget her på ung. Om du ikke får til dette raskt kan du også vise det til læreren på skolen eller helsesykepleier, slik at de hjelper deg videre. Du må stoppe trening inntil du har fått undersøkelse av helsepersonell og vurdering for du skal gjøre videre.

Jeg legger ved artikler du også kan se på.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier/familieterapeut

Besvart: 2.9.2020

Oppdatert: 2.9.2020