Har opplevd traumer, har det vanskelig. Er det "mental breakdown"?

Hei, kjære deg

Du har opplevd mye vanskelig den siste tiden og det er ikke småting. Voldtekt er svært alvorlig og krenkende. Det er helt naturlig å reagere på dette både psykisk og fysisk (alt henger jo sammen i kroppen vår!). Uønsket graviditet, spontanabort og utroskap setter også potensielt store sår. Det er klart at du har mye å bære nå og at du har opplevd en rekke hendelser som har påvirket deg.

Du sier selv at du tror det er en reaksjon på alt. Jeg er enig med deg. Det finnes grenser for hva vi tåler uten at det vil påvirke dagliglivet. At du reagerer nå er helt normalt. Vi kan si at du har helt "vanlige reaksjoner på uvanlige hendelser". 

Du beskriver overveldelse og tomhet om hverandre. Jeg tror jeg ville tatt en titt på denne forklaringen av toleransevinduet som kanskje forklarer noe av det du kjenner på. Det å bli "tom" eller kjenner deg deprimert er gjerne det han refererer til som hypo-aktivering og det å kjenne at man "vipper over" og kjenner på mange følelser og gjerne blir overveldende redd, fortvilet, lei seg kan handle om hyperaktivering. Det er ikke uvanlig å veksle mellom disse når man har et smalt toleransevindu som følge av en eller flere traumatiske hendelser. Vi kan også si at kroppen på en måte er i kriseberedskap og prøver å hjelpe deg til å komme i sikkerhet siden den har opplevd mye vondt. Det er heller ikke uvanlig å bli deprimert etter traumer - det er faktisk ganske vanlig og forståelig. Man har jo gjerne ved traumene kjent seg krenket, svært skremt, hjelpeløs, overveldet og dette fører gjerne til en vond spiral der man ikke lenger ser verden som før og kanskje stoler på andre eller verden som før - dette er en påkjenning i seg selv.  

Det er viktig at du vet at det ikke skal være sånn for alltid. Reaksjonene du har kan gå over av seg selv etter litt tid men det er ofte lurt å snakke med noen profesjonelle når man har opplevd en eller flere traumatiske ting for at denne prosessen skal gå litt greiere. Det er mange måter å jobbe med å utvide toleransevinduet sitt igjen på. Det kan være f.eks gjennom fokus på sansene sine slik at man lærer kroppen å være "her og nå" (ikke i tidligere hendelser), gode rutiner, bearbeiding av minner, det å få satt ord på det man har opplevd og gjerne forstå sine reaksjoner bedre. 

Jeg råder deg til å snakke med fastlegen eller helsestasjon for ungdom. Du kan få henvisning til psykolog ved behov. Det finnes også egne grupper/ressursenheter rettet direkte mot personer som har opplevd seksuelle overgrep. Du kan snakke med din fastlege om hva som er mest relevant der du bor.

Ønsker deg kun det beste. Husk at du er verdifull. Ingen har lov til å utsette andre for det du har blitt utsatt for. Håper du får det bedre snart!

Med vennlig hilsen psykologen