Mistet mine bestevenner. De sier jeg har sinneproblemer.

Hei jente 13 år. 

Jeg forstår dette er vanskelig. Det er vondt å miste venner. 

En kan si ting som tolkes og forstås annerledes enn det en en tenkte. Det er heller ikke så lett alltid å vite hvordan en virker på andre. Kanskje mente en hverken å såre andre eller og si slemme ting, mens det kan forstås på flere måter, uten at en selv klarer å forstå det i det øyeblikket det sies.

Selvransakelse er ikke alltid så lett, men det kan være nyttig, hvis en prøver å forstå seg selv ut fra andres innspill, hvordan andre ser på en. Kan det være noe sant i det de sier? Dette er et vanskelig, men godt spørsmål, å stille seg selv, selv om det kan være smertefullt. På denne måten kan en kan lære om seg selv, hvordan en virker på andre.

Kan du snakke med vennene om dette en dag dere har god tid og ikke blir forstyrret? Kanskje kan du innlede med å si at du er lei deg for det som har skjedd og at du håper at dere kan være venner? Da vil de forstå at du virkelig savner dem og at du vil være med dem. Hvis du bare sier dette, uten å gå i detalj på hva som skjedde, slipper dere den runden med hvem som sa hva og hvordan det ble tolket.

Hvis du ikke vil snakke med dem, at du føler at du ikke trenger dem som venner, kan du se deg rundt etter nye venner. Er det noen som er greie som du kan bli bedre kjent med?

Hvis du øver på å være høflig og hyggelig med de du har rundt deg, vil du være lett å være med og lett å like.  

Humor er også en god innfallsvinkel. Det å le av seg selv er en fin ting. Da viser en at en ikke tar seg selv så høytidelig. 

Du kan snakke med Helsesykepleier på skolen om dette, hvis du ønsker. Da har du en fagperson å snakke med, en som kan hjelpe deg, komme med innspill og gode spørsmål som kan hjelpe deg videre. 

Jeg håper dette er til hjelp og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen Helsesykepleier, ung.no