Bekymret for fremtiden, og redd for å miste kontakt med de nære.

Hei

Takk for at du skriver til oss. Det er vondt å ikke ha noen å snakke med. Det er kanskje dine eldre søsken du har snakket med, som nå er gått videre i livet og flyttet ut. Det å bli igjen, er både uvant og tomt, og man får en følelse av tap/sorg. Det er veldig naturlig. 
Jeg håper og tror at dine søsken er veldig glad i deg, og at de ønsker å fortsette å ha kontakt, selv om de nå kanskje er opptatt med studier, kjærester, jobb osv. Kanskje de ikke vet at dette er vanskelig for deg. Det jeg vil anbefale deg, er å snakke med en eller flere av dem, prøve å arrangere noen felles "pratestunder" på teams eller møtes i nærheten med jevne mellomrom hvis det lar seg gjøre. Rett og slett sette av tid til hverandre. Foreldrene dine ser kanskje ikke på dette som noe stort problem. Det er viktig å snakke med dem også, når du føler at du savner så mange i livet ditt. 

Hvis du trenger å snakke med noen utenom familien, er det flere muligheter. Du kan komme på Helsestasjon for ungdom der du bor, ofte har de drop-in og du kan be om å få snakke med lege, helsesykepleier eller psykisk helse. Her kan du være deg selv, snakke om det du føler og bli møtt med forståelse, respekt og de har taushetsplikt. Sosiallærer på skolen er også en du kan snakke med. Hvis det er andre personer du har tillit til, feks besteforeldre, er de også ofte en god samtalepartner. 

Her kan du lese litt mer om det å snakke med noen. 

Vennlig hilsen helsesykepleier