Jeg er veldig bekymret for venninnen min som isolerer seg ...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Selvfølgelig svarer vi på slike spørsmål!

Så heldig venninnen din er som har så gode venner selv om hun har trukket seg unna. Dere har gjort alt dere kan. Dere har vist at dere bryr dere, dere har fortsatt å ta kontakt med henne, og dere har sagt fra til både skole og helsesykepleier :-)

Det som er viktig videre, er at dere ikke gir opp, selv om dere ikke får noe tilbake. Det er veldig godt for en som er syk å vite at det er noen der for henne og som ikke gir henne opp, selv om hun ikke klarer  gi noe tilbake for øyeblikket. Det at dere ikke gir opp, er med på å hjelpe henne å få det bra igjen raskere enn hun vill blitt bra om dere ikke hadde vært der. 

Selv om hun ikke klarer å kommunisere at hun synes det er godt å ha dere der, er det godt for henne :-)

Her er noen råd om du slipper inn, eller får kontakt med henne på en annen måte:

• Det de aller fleste trenger er at du lytter. At du spør. At du forsøker å forstå – at du er der for vennen din.
• Vær en støtte for den du ønsker å hjelpe, vær tillitsfull og lytt
• Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre at du spør enn å late som ingen ting. Si for eksempel: Jeg vil at du skal vite at jeg gjerne hører på deg hvis du vil snakke. Vi kan godt gå en tur i kveld (vær konkret og tilgjengelig).
• Tenk etter hvordan du følte det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

Stol på at foreldre og skole gjør det de kan, selv om det kanskje ikke ser sånn ut. Det tar lang tid å hjelpe en som sliter psykisk, og det er vanskelig å se eventuelle fremskritt. Det som er viktig er at du ikke gir henne opp, og lar henne vite at du er der uansett :-)

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no