Jeg har en venn som har snudd døgnet og mistet motivasjonen til alt...

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Jeg forstår godt at du er fortvilet på vegne av vennen din som har gitt opp både skole, venner og jobb, men det er ikke så mye du kan få gjort med det annet enn å fortsette å være en god venne for han. 

Jeg synes det er veldig positivt at han har begynt å komme på besøk til deg etter å ha trukket seg helt unna en periode. Fortsett å ta kontakt med han, selv om han ikke alltid svarer. Be han med på ting og la han føle at han er en av dere selv om han nå faller utenfor det som er forventet i samfunnet. 

Ved å la han få oppleve at dere ikke slår hånden av han, vil gleden og motivasjonen etter hvert komme tilbake. Han føler seg sikkert helt elendig. Han forstår jo at han er ute på feil spor. Å da bli mast på av alle kan virke mot sin hensikt. Han må selv finne motivasjonen i seg selv, og det gjør han ved å få positiv input fra vennene sine. 

Du kan oppfordre vennen din til å oppsøke hjelp, eller tilby deg å bli med til en som vennen din kan prate med. Det kan være en forelder, en lærer, rådgiver på skolen, helsesykepleier på skolen din eller en voksen på helsestasjon for ungdom.

Både foreldrene hans og skolen vet om situasjonen og det er bra. La de være de som maser på han, og konsentrer deg om å være en god venn :-)

• Det de aller fleste trenger er at du lytter. At du spør. At du forsøker å forstå – at du er der for vennen din.
• Vær en støtte for den du ønsker å hjelpe, vær tillitsfull og lytt
• Mange vegrer seg for å spørre fordi de er redde for å gjøre ting verre. Det er mye bedre at du spør enn å late som ingen ting. Si for eksempel: Jeg vil at du skal vite at jeg gjerne hører på deg hvis du vil snakke. Vi kan godt gå en tur i kveld (vær konkret og tilgjengelig).
• Tenk etter hvordan du følte det da du var ordentlig nedfor sist. Kjenn på følelsen. Hva ville du at de rundt deg skulle gjort da?

Lykke til!

Vennlig hilsen Helsesykepleier, ung.no