Jeg føler meg som en idiot og ingen bryr seg....

Jente, 13

Hei jeg har hatt et spise forstyrrelse sykdom for 4 måneder jeg er 170 og veide 39 kg og veier nå 47 jeg veier enkelig under 47 men bruker en type tablett og redd for noe skal skje med meg siden jeg sliter altid med skole og prøver fikk liksom 14 av 50. Og ble lei og mamma ble skuffet av meg og er ganske lei meg har snakket til sånn lege og helsesøster men de sa at de kunne hjelpe og føler meg som en idiot ingen bryr seg om alle klager på meg og mobber meg prøvde altid ikke gå på skole men funger ikke. Vil bare dø nå det liksom ikke noe hopp mer av meg og jeg har en drøm om en sport som ikke er så dyrt men mamma har ikke rå i det hele tatt siden broen min får alt på grunn av han problemer I hode og sykdom jeg har ingen venner engang jeg har en som er så fake og liker krangle så jeg vil bli kvitt henne men greier ikke hva skal gjøre liksom hopper dere kan hjelpe eller gi tips det ville betyd mye

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Takk for at du forteller til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har det vondt og at du føler deg alene med alt sammen! Du er ikke idiot!

Du gjør så godt du kan!

Det å føle at du skuffer noen er ikke godt. Du føler også at moren din er lei av deg. Det er heller ikke godt. Kan du snakke med henne om dette? Kan du spørre henne om hun er lei av deg?

Noen ganger så gir følelsene oss feil informasjon. Da er det godt å kunne spørre. Det kan være at moren din er fortvilet og at hun er bekymret for deg.

Jeg syns du skal snakke med helsesykepleier på skolen. Eller en lærer eller andre voksne du har rundt deg. Det å snakke med noen om det som er vanskelig kan gjøre at du får det bedre.

Du har opplevd mye og du har klart å få det bedre av spiseforstyrrelsen din. Det skal du være stolt av! Det at du strever på skolen kan være fordi du har vært syk.

Helsesykepleier kan også hjelpe deg med å finne ut av om det er mulig å få støtte til aktiviteter i kommunen der du bor. Det høres ut som det hadde vært viktig for deg å få gjøre det du har lyst til.

Da kan det kjennes urettferdig at du ikke får men at broren din får.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg.

Du er god som gull og du gjør så godt du kan!

God klem til deg.

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier

Besvart: 20.9.2020

Oppdatert: 20.9.2020