Føler jeg har dårlig kommunikasjon med moren min. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Så leit at moren din er så bekymret at det ødelegger for måten dere har det på. Det høres ut som dere misforstår hverandre ganske mye. Hun er redd for alvorlige ting som - hvis jeg forstår deg rett - ikke er tilfelle. Hvorfor hun likevel er redd, det er vanskelig å vite. Har hun sett andre selvskade eller hoppe over måltider? Har du gjort noe av det før? Eller er det bare vanskelig for henne at du er en ungdom nå, og har endret måten du er mot henne på?

Uansett - når man som forelder blir redd/bekymret så er det typisk å bli både "snokete", pågående og masete på ungdommen sin. Men selv om det er typisk så skjønner jeg godt at det er frustrerende for deg.

Du skriver at det ikke vil hjelpe å snakke med moren din. Men jeg tror det kan hjelpe om du snakker med henne på riktig tidspunkt. Du kan be om en prat en dag ting er rolig og dere har en hyggelig stund fra før. F.eks når dere har sett noe gøy sammen på TV, kjører bil, på sengekanten eller imens dere lager mat.

Du kan starte med å si til mamma at det er fint hun bryr seg og at du vet at hun vil ditt beste. Videre, kan du si at det likevel føles stressende for deg når du blir mistenkt. Du har lov å si at det er sårende at hun ikke stoler på deg. Er det videre noe mer du kan si som kan få henne til å slappe av, så si/gjør det. F.eks: vis henne huden din på armer og ben, så hun kan se at du ikke selvskader. Fortell henne hva og når du har spist i det siste så hun ikke bekymrer seg for at du hopper over måltider. Kan dere spise f.eks frokost og middag hjemme sammen også? Da blir det lettere for henne å se at du har det greit når du spiser.

Hvis moren din fortsetter å bare mase så bør du snakke med en annen voksen. Kan da helsesykepleier på skolen din/på helsestasjon for ungdom, eller noen som jobber i det lokale familieteamet i kommunen din (sjekk kommunens nettside) hjelpe dere? Eller kanskje forelderen til en god venn som mamma kjenner? Den du finner frem til kan snakke med deg alene først og så eventuelt snakke med mamma for deg eller sammen med deg etterpå. At en annen voksen beroliger og kanskje i tillegg gir noen råd til en bekymra forelder, kan hjelpe.

Og hvis noe av det mamma bekymrer seg for stemmer litt, og du har det vanskelig, så fortjener du hjelp uten å bli kritisert eller mast på. Da kan du prate med helsesykepleier eller noen i familieteamet også om det. Det kan mange ganger være lettere å prate med en voksen utenom familien om slike tema.

Jeg håper dette ga deg noen svar du kan bruke. Håper mamma vil høre om du tar mot til deg og forsøker deg på noe av det jeg har tipset om. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no