Mamma drikker igjen og bryter løftene sine

Hei!

Jeg skjønner godt at dette er veldig vanskelig for deg. Du forteller om en mamma som drikker for mye alkohol, som bli annerledes og rar og som ikke holder løfter hun har gitt deg. Ikke rart du blir lei deg og at du begynner å miste tilliten til henne. Du ser også at moren din trenger hjelp, og det er tungt å gå rundt å være bekymret for forelderen sin og kjenne seg alene om det. Det er veldig vanlig å bli både lei seg, redd og sint når man har det sånn hjemme, og det er ikke rart du synes det kan være vanskelig å konsentrere deg på skolen når du har det sånn. Det er slitsomt å late som alt er bra når det ikke er det. Også er det skikkelig slitsomt å håpe på at ting skal bli bedre, også blir det ikke det.

Du lurer på hva som er med mamma og det kan være veldig vanskelig å forstå hva det er som gjør at en voksen drikker for mye alkohol og er deprimert. Det kan være mange ulike grunner til det, og jeg vet ikke hva det er som er grunnen akkurat for mammaen din. Jeg vet at alvorlige alkoholproblemer ofte kan være vanskelig å komme ut av og mange har disse problemene gjennom hele livet. Da kan det bli slitsomt for barn/ungdommer å veksle mellom håp og håpløshet hele tiden. Men det viktigste er at det aldri er et barn sin skyld når en voksen har alkoholproblemer eller har det vanskelig psykisk, og det er heller ikke et barns ansvar å gjøre det bedre. Så det er ikke din feil at mammaen din har det vanskelig, og det er heller ikke din jobb å passe på at hun får hjelp selv om jeg skjønner veldig godt at du er opptatt av at hun skal få det. Moren din må ta ansvar for å få hjelp selv til å få det bedre. Noen ganger så er det ikke så lett for voksne som har problemer å se det at de trenger hjelp selv, og jeg synes det er veldig modig av deg at du har sagt fra til moren din om hva du mener og at du synes hun trenger mer hjelp. Moren din trenger å vite at det hun gjør også går utover deg og at du blir lei deg og sint når hun bryter løftene sine. Så det er flott at du har klart å si fra. Det høres ut som det likevel er vanskelig for moren din å høre på deg, så jeg tenker det kan være lurt om du får med en annen voksen du er trygg på til å snakke med mamma, eller om en voksen som kjenner mamma kan snakke med henne og hjelpe til med å si fra at det ikke kan fortsette sånn?

På det du skriver høres det ut som mamma og pappa bor hver for seg. For at du skal få det bedre, går det an å snakke med mamma og pappa om at du kanskje kan være mer hos pappa en periode mens det er sånn hos mamma, hvis du kanskje får mer ro av å være hos han? Det er ikke alltid så lett for barn å si fra om at man vil bo mer med den ene forelderen, men fra man er fylt 12 år så sier faktisk barneloven at foreldrene skal legge stor vekt på det barnet selv mener om hvor man vil bo.

For at du skal ha det bra er det også veldig viktig at du ikke blir gående alene med de vanskelige tankene og følelsene dine rundt hvordan ting er hos mamma. Har du en trygg person du kan snakke med om hvordan du har det? For noen kan det hjelpe å snakke med en annen i familien eller en annen voksen man kjenner godt. Noen synes også det er fint å snakke med læreren sin, helsesykepleier på skolen eller for eksempel en trener. Du forteller at det er vanskelig for deg på skolen om dagen, og det er helt vanlig når man har mye å bekymre seg for hjemme. Jeg tror det kan være lurt at du og pappa snakker med kontaktlæreren din og sier fra litt om hvordan ting er for deg for tiden. Da kan de voksne på skolen ta litt hensyn til at ting ikke er så greit for deg nå og støtte deg.

Hvis du vil snakke med noen så kan du også kontakte Blå Kors kompasset som er samtaletilbud for ungdom og unge fra 13 år som har foreldre som ruser seg. Det er lett å komme i kontakt med de, og de som jobber der kan mye om hvordan det er å ha en forelder som bruker har alkoholproblemer. Nettsiden barnavrus.no har også en anomym chattetjeneste for ungdom som har foreldre som ruser seg, den er åpen hver søndag-torsdag fra kl 17-20.

Jeg håper du får hjelp til å få det bedre og ønsker det beste for deg.

Med vennlig hilsen

Psykolog i Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no