Jeg overtenker og får panikkanfall, vet ikke hva jeg skal gjøre.

Kjære deg,

Takk for at du skriver til oss og ber om hjelp. 
Utifra det du skriver, så får jeg inntrykk av at det du sliter med er en form for generalisert angst. Det kan komme av overtenking, grubling og bekymring, men det kan også være angst for angsten.

Angst er noe av det vanligste unge mennesker sliter med i dag. Det kan være fryktelig slitsomt, utmattende og skremmende for den som er rammet. Ofte er det redselen eller angst for angsten som er det verste. Det innebærer tilbakevendende redsel for at den vonde angsten skal komme. Mange er redde for at angsten aldri vil slippe taket og kan få tanker om at det er noe galt med deg. Det at angsten, eller snarere redselen for angsten, får så mye oppmerksomhet, øker bare lidelsene dine. 

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet. Dette kan føles som et stort sjansespill for mange, da de føler en viss kontroll over angsten ved stadig å fokusere på den, og ved stadig å ha den i fokus for sin oppmerksomhet.

Hjelpsomme tanker mot angsten kan f.eks. være:

• "Nå er jeg redd for å bli redd, da er det ikke rart at jeg blir redd."
• "Kanskje jeg nå skal gjøre noe annet enn å bruke tid på bekymring og på å slåss imot angsten. Jeg kan jo f.eks. høre på musikk, en mindfullnessapp, gå en tur, trene..."
• "Det er ingen motsetning mellom å ha angst og å være meg selv. Jeg er meg selv også når jeg føler meg engstelig. Jeg trenger ikke å være helt angstfri for å være meg selv."
• "Nå har jeg angst for at angsten ikke skal slippe taket, da er det ikke så rart at angsten ikke slipper taket."
• "Jeg får prøve å gjøre noe annet på tross av at jeg ikke er i form. Jeg trenger ikke å la angsten styre mer enn nødvendig."
• "Jeg trenger ikke å føle meg perfekt. Jeg kunne hatt mer angst og jeg kunne hatt mindre. Akkurat nå har jeg det sånn som dette, og det får jeg prøve å tåle."
• "Jeg kan gjøre noe som får meg til å føle meg LITT bedre. Det trenger ikke å fjerne angsten for at det skal være meningsfullt"

Du kan også finne på egne, hjelpsomme tanker, skriv de gjerne ned, og hent de opp når du merker at du trenger dem.

Dette vil hjelpe etterhvert, men krever øvelse over tid. Du har jobbet lenge med å sette frykten i kroppen din, nå må du jobbe lenge med å ta den ut.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no