Tror jeg har sosial angst og usikker på hvordan jeg løser det.

Hei jente 19 år

Så fint at du ber om hjelp. Det høres ut som du savner mer sosial kontakt med andre, men blir forhindret av dine negative tanker. For å gjøre noe med det, må du også ta noen sjanser og bevege deg utenfor din komfortsone. Kanskje til og med risikere å bli avvist. Men det kan også gi deg den sosiale kontakten som du savner.

For noen gir situasjoner med andre mennesker så sterkt ubehag at det blir et hinder i hverdagen. Hvis dette varer over en litt lengre periode, kan det utvikle seg til det som kalles sosial angst. Sosial angst er at man over tid plages av sterk redsel i situasjoner der man møter andre mennesker. Mange blir redde for å si noe feil eller dumme seg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om dem. 

Det er viktig å ta tak i det når det begrenser livet ditt i så stor grad som du beskriver. Mange utvikler unngåelse; du unngår situasjoner som fremkaller frykten. Dette bare opprettholder angsten! Du er redd for noe som i realiteten ikke er farlig. For å bekjempe din sosiale angst bør du jobbe med å dempe frykten med tankene dine (f.eks. bruke fornuften og si til deg selv at det ikke er farlig) og med handlingene dine (f.eks. IKKE unngå, men utfordre deg selv i de situasjonene du er redd for).

Å være sosialt aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Man kan trene seg opp til å ha det fint sammen med andre ved å:

• Takke ja til de mulighetene som kommer din vei (f.eks. oppsøke den jenta som ga deg tilbudet!)
• Oppsøke steder hvor du finner andre som er interessert i det samme som deg
• Melde seg inn i en gruppe
• Prioritere å henge med venner
• Invitere og ta initiativ til å gjøre noe sammen med noen
• Oppsøke andre via sosiale medier

Husk at ved å isolere deg fra andre, så opprettholder du og forsterker din sosiale angst. Prøv derfor å gjøre det motsatte av hva angsten forteller deg at du skal gjøre - med hjelp av å dempe frykten med tankene.

Jeg vil også oppfordre deg til å oppsøke hjelp, hvis du finner det vanskelig å få til alene. Snakk med en voksen som du stoler på eller en helsesøster, på skolen eller helsestasjonen for ungdom.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg tenker kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no