Jeg savner det andre hjemlandet mitt veldig.

Hei og takk for at du skriver til ung.no. 

Det er så leit å høre at du har det vondt og at du lever med savn og kjærlighetssorg fordi du ikke bor i det andre hjemlandet ditt. Det å flytte er en veldig stor ting, alt i livet forandrer seg, og når man er barn har man ikke selv kontroll på hvor familien vil bo. 

Det er helt normalt at du fremdeles lever med savn etter hvordan livet ditt var før, etter rommet ditt, venner og hverdagen. Hvordan har du det i hverdagen din nå? Har du fått nye venner og en hyggelig hverdag? Hvis du føler deg utenfor i nærmiljøet ditt kan det gjøre at du tenker ekstra mye på hvordan alt var før, og kanskje bare husker de gode tingene fra den tiden. 

Det er veldig viktig at du får snakke med en trygg voksen om dine tanker og følelser. Kanskje kan det være fint å snakke med en utenfor familien, så du ikke må ta hensyn til hva andre i familien føler? Jeg foreslår at du går til helsesykepleier eller helsestasjon for ungdom, og forteller alt om hvordan du har det. Det vil hjelpe litt å snakke om og bearbeide sorgen du lever med, og kanskje vil det bli lettere å finne gode ting i hverdagen din nå. 

Du er 16 år, hvilket betyr at du er juridisk voksen om to år. Kanskje du kan undersøke muligheten for å studere i ditt andre hjemland? Kanskje du kan ha kontakt med venner på sosiale medier, eller til og med besøke dem når vi ikke må være hjemme pga koronal lenger?

Masse lykke til!

Vennlig hilsen minoritetsrådgiveren (IMDI) i samarbeid med ung.no