Jeg spiser mindre og trener mer, er lei av livet mitt og blir ikke bedre

Hei, jente på 13 år!

Det høres ut som du har det vanskelig på flere plan og at du kanskje er kommet inn i en litt vanskelig og tung spiral.

Det er flere ting som høres bekymringsfullt ut. Det høres ut som du har et komplisert forhold til kropp, mat, vekt og trening. Det at du ser tilbake på et bilde av deg selv der du syns du er fin (og kanskje hadde det bedre?) sier noe om at du kanskje ser for deg at dersom du blir "sånn" igjen så skal det bli bedre å være deg.

Jeg tenker at det er nok mye ved rutinene dine nå som gjør deg sårbar for å ha det vanskelig. Det at du har så ustabil døgnrytme som ikke passer inn med dag og natt. Da faller man fort litt på "utsiden" av det sosiale og samfunnet ellers. Det høres ut som du er mest i din egen boble og at den boblen ikke er så god for deg.

Jeg legger også merke til at du forteller at du spiser lite og trener mye og sover for å la være å spise. Jeg tenker at det høres alvorlig ut og at dette helt klart vil påvirke hvordan du har det psykisk.

Det som er lurt å få hjelp til å få på plass er å komme tilbake i en døgnrytme som samstemmer med samfunnet - altså legge seg på kvelden og sove gjennom natten heller enn å stykke det opp og å gi kroppen nok mat til faste måltider. På den måten blir kroppen mer trygg på at den kan stole på deg mtp matinntak og den vil gi tilbake et mer stabilt følelsesliv, mer energi og mer overskudd. Det er belastende for kroppen å ligge i underskudd kalorimessig.

Det kan være for mye å fikse opp i slike store ting alene. Du skriver ikke noe om du snakker med noen om dine vansker. Det er lurt å gjøre det. Første instans kan være helsesykepleier på skolen. Litt avhengig av hvor du bor i landet så finnes det også lavterkseltilbud i noen kommuner der man kan komme til hos psykolog eller andre behandlere raskt. Du kan sjekke om dette er aktuelt i din kommune. Du kan også gå til helsestasjon for ungdom eller til fastlegen din for råd og hjelp.

Du skriver at det "aldri blir bedre" og det kan godt føles sånn men det er heldigvis ikke sant. Men det kan hende det må til en endring i hverdagen din for at noe skal endres.

De andre tingene du står oppi som omhandler både eksen din og foreldre blir også vanskeligere å håndtere når du har det som du har det. Jeg tenker at det på alle måter blir lurt å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med å komme inn på et litt mer godt spor.

Jeg ønsker deg alt godt og sender deg en god klem. Det kommer til å bli bedre.

Med vennlig hilsen fra

psykologen