Jeg er redd for mitt eget hode, og har lyst til å rømme fra kroppen min.

Hei

Takk for at du skriver om det vanskelige. Det er i den alderen du nå er, hvor de fleste opplever å tenke negativt om seg selv, kroppen sin og sin egen person. Dette kan komme av noe man har opplevd tidligere i livet, eller fordi man er i puberteten og har mye hormoner som styrer over tanker og følelser. 

Du sier du har vanskelig for å snakke med folk, men du går til psykolog. Jeg lurer litt på hvordan du føler deg etter du har vært hos psykologen og om det er noe du har gjort lenge ? Hvis du ikke tenker at det hjelper etter en lang stund, synes jeg du skal si det til psykologen. Det viktigste for deg, er å være ærlig slik du er her. Livet er ikke bare positivt, og i ungdomstiden er det veldig vanlig å ha tanker om at man føler seg deprimert, redd og engstelig. Det er gjennom å jobbe med slike tanker og følelser man kan få det bedre, bli mer moden og finne "sin vei". Det kan man gjøre hos psykolog (hvis det man gjør hjelper), hos helsesykepleier på skolen eller med en annen klok voksen som du stoler på. 

Jeg legger ved noen tips om "Psykologisk førstehjelp" som ofte helsesykepleiere kan bruke i samtale med ungdom. Her kan du lese litt mer om  dette. 

Jeg håper du fortsetter å ta imot hjelp, og kanskje er det fint å snakke litt med helsesykepleier på skolen i tillegg. 

Vennlig hilsen helsesykepleier