Eg tør ikkje å snakka med nokon om det eg tenkjer og føler.

Hei,

Jeg forstår godt det blir vanskelig å snakke med noen når du kommer fra en så liten kommune.

Du kjenner på mye stress og press inni deg som du trenger å jobbe med, slik at du kan få det litt bedre. Jeg synes ikke du overdriver og jeg tenker det er lurt å finne noen du kan velge å stole på og sette ord på litt tanker og følelser.

Tenårene er for mange en vanskelig periode i livet, ungdom begynner å se og tolke ting gjennom følelser, noe som er nytt. Veldig mange begynner å overtenke, stresse og bekymre seg for ting, spesielt de tingene som handler om hva andre tenker.

Mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, samtidig som de dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Det ødelegger for livsgleden.

Å gruble for mye, skaffer deg mange unødvendige bekymringer som kan gå utover hverdagen, så å øve deg på å ikke bry deg så mye og overtenke alt, vil gjøre at du kan få det bedre og bruke energien din på andre mer nyttige ting.

Skriv gjerne ned hva som virkelig er viktig for deg og bestem deg for å ikke lage for mye hodebry om ting du likevel ikke kan gjøre noe med.

Prøv å skift fokus fra "ting du gruer deg til og er redd for" til ting du er takknemlig og glad for. Skriv ned 3 ting hver kveld som du er glad og takknemlig for.

Prøv å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Tenk at du er bra nok, akkurat sånn du er, uten å være perfekt (for det er ingen!). Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist og bryter ned selvfølelsen. Gi deg selv positiv omtale og oppmuntring, selv om du ikke tror på det i begynnelsen. «Fake it, till you make it!»

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no