Jeg skjønner ikke meningen med livet.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om noe som er så sårt og vanskelig for deg.

Jeg tror de fleste før eller siden har lurt på hva som er meningen med livet, når en del av livet består av smerte og lidelse. Jeg skulle ønske jeg hadde svaret, men jeg tror heller det kan være bedre å prøve å finne "mening i livet" og gjøre sine gleder enkle. Noen ganger så er "fravær av smerte" bra nok, så kan gleden komme når den kommer...

Siden det kan være vanskelig å finne meningen med livet, kan det være lurt å heller fylle livet ditt med det du opplever som meningsfullt. Det trenger ikke være noe stort og viktig, men ofte er det de små tingene i livet som gir oss noe. Det kan være en hyggelig samtale, et "hei" og smil fra en ukjent, musikk, å oppleve mestring, f.eks. ved å tørre å gjøre noe du har fryktet.

Ved å ta flere sjanser i livet, spesielt sosialt, vær god mot andre, vis at du har gode verdier, det er noe som kan gjøre at du kjenner på mening. Skriv det gjerne ned når du kjenner at noe er meningsfullt for deg.

Det kan også være lurt å ta en reise innover, i deg selv, våge å dele tanker og følelser som du går og bærer på. Da vil du forstå mer om deg selv, bli tryggere og klokere på deg selv. Snakk med noen du velger å stole på eller helsesykepleier på din skole eller HFU som er vant til å prate med ungdom.

Prøv å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist og bryter ned selvfølelsen. Gi deg selv positiv omtale og oppmuntring, selv om du ikke tror på det i begynnelsen. «Fake it, till you make it!»

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no