Vil ikke egentlig dø, men mangler noe å leve for.

Gutt, 17

I de siste par månedene virker det som om tida har begynt å gå raskere, og først nå som jeg snart er voksen har jeg fått litt småpanikk over det at jeg ikke har noen planer eller ambisjoner for fremtiden. Rett og slett ingen ønsker i det hele tatt. Andre folk på min alder hører jeg snakke om planer de har for fremtiden, jobber de vil ha, osv. og det gjør meg nesten sjalu. Jeg har sett på mulige jobber og utdanninger jeg kan ta, men ingenting av det interesserer meg. Ikke har jeg ønsker om å ha barn eller kone heller, allerede i ung alder har jeg bestemt meg om at det er uaktuelt, så jeg føler at livet mitt ikke leder noe sted. Om 20 års tid kommer jeg ikke til å ha noe annet å leve for enn foreldrene mine, så hva er poenget? Fra mitt standpunkt her og nå virker det faktisk mest fristende å få en universitetsutdanning i noe dritt jeg ikke bryr meg om, for å så dø i en bilulykke midt i 20-åra. Ikke at jeg egentlig vil dø, bare at jeg mangler noe å leve for. Hva er liksom vitsen?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du kan skrive om disse tankene til oss i ung.no

Jeg forstår at du skulle ønske du hadde de samme planene og ambisjonene som mange andre folk på din alder. Kanskje det føles som om det er noe som mangler?

Når disse tankene om hva du ønsker for fremtiden din, ikke er der, så kanskje det hadde vært bedre for deg å være litt mer her og nå. Ikke tenke for langt frem.

Vi har kontakt med veldig mange ungdom som ikke vet hva de vil med livet sitt. Du trenger ikke vite alt enda eller ta noen viktige avgjørelser for fremtiden. Mange tar et pauseår, et år på folkehøyskole eller forsvaret rett etter videregående.

Kanskje vil ønsker for fremtiden dukke opp etter hvert.

Jeg tror de fleste før eller siden har lurt på hva som er meningen med livet, når så mye av livet består av kjedsomhet, smerte og lidelse. Jeg skulle ønske jeg hadde svaret, men jeg tror heller det kan være bedre å prøve å finne "mening i de små tingene i livet" og gjøre sine gleder enkle. Noen ganger så er "fravær av smerte" bra nok, så kan gleden og meningen komme når den kommer...

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 30.7.2023