Jeg vil ikke leve, men er redd for å dø.

Hei jente 14 år

Det er godt å lese at du heller vil prøve å gi hjelp et forsøk før du gir helt opp. Det er jeg enig i. Du er bare 14 år og det er mye som vil endre seg inni deg i fremtiden. Ofte så håndterer vi følelsene våre bedre og forstår mer av oss selv når vi blir eldre og hjernen er mer  utviklet. 

Det er derfor utrolig viktig at du ikke gir opp, men fortsetter å kjempe, fortsetter å prøve å få deg venner og fortsetter å prøve å sette ord på hva som er inni deg til helsesøster eller andre. 

Jeg forstår godt at det er vanskelig når du er 14 år, men det kan ofte være noe vi må øve litt på, kanskje skrive tanker og følelser ned i en dagbok eller noe, for å trene. 

Tanker om selvmord er ofte et uttrykk for at tanker og følelser blir for overveldende og smertefulle. Mange ønsker å få det bedre, men vet bare ikke hvordan. Det er ofte vanskelig å komme ut av smerten helt på egen hånd.

Når du får tanker om å ikke leve mer, er det viktig å snakke med noen og det er fint å høre at du har snakket litt med helsesøster på skolen. 

Det å gå til BUP for samtaleterapi er ikke noe du må gjøre, men bare om du tenker at det kan være til hjelp for deg. Du trenger ikke å dra til bup om du ikke vil. BUP er en del av det som heter spesialisthelsetjenesten og du må henvises av en lege for å komme dit. Samtalebehandling kan ha ulik varighet, men ofte er det snakk om ca 10 samtaler tilsammen.

Håper du føler at jeg svarte på spørsmålene dine!

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no