Jeg vil bare forsvinne i fra forventninger rundt meg, hva skal jeg gjøre?

Hei

Så fint at du klarer å skrive til ung nå som du har det så tøft i hverdagen din. Det kan ikke være lett å kjenne på en stadig skuffelse fordi at andre forventer så mye av deg. Det er også så vanskelig å spille glad og fornøyd når du kjenner det helt annerledes inni deg. 

Følelser er signaler som hjernen sender ut til hele kroppen. Det er derfor du kjenner det inni deg og disse følelsene kan gi forskjellige utslag. Noen kjenner sommerfugler i magen, klump i halsen og hjertebank. Det og være rastløs og urolig er også  et tegne på at en følelse prøver å fortelle noe. 

Det du skriver om er følelser som er plagsomme og slitsomme. Du bør ta disse følelsene alvorlig fordi det er et tegn på at hvordan du har det. Først når du ser at dette er kroppen din som roper etter hjelp så kan du begynne å gjøre en endring i livet ditt. 

Vonde følelser ønsker vi ofte å unngå og ikke tenker på, men noen ganger så kan de bli så sterke at de påvirker veldig mye. Det er nok derfor du føler at hjertet ditt ikke er på plass og at alt er tomt inni deg. Når det går så langt så er det helt naturlig at du ikke lengre tenker positive tanker om hverken skolen, venner osv. Alt blir bare negativt og vi vet at jo mer negativt vi tenker jo lettere er det at disse tankene tar overhånd og bekrefter de følelsene man kjenner på. 

Hvis det er slik at du kjenner deg igjen i dette så vil du kunne begynne å akseptere de følelsene du kjenner på, du vil se at følelsen er der av en grunn og det viktigste nå er at du kan snakke om følelsen med noen. Her er det mange som kommer til helsesykepleier og snakker fordi det er en nøytral person som ikke velger side. Helsesykepleier kan sammen med deg begynne å finne ut hvilke grunner som gjør at du har det slik du har det nå. Dette er nok noe som har pågått over lang tid siden du har de symptomene som du nå har. Det tar derfor litt tid å arbeide med dette, men å lære seg metoder du kan bruke vil nok være til hjelp for deg. 

Du skriver at foreldrene forventer så mye av deg. Når du da tar på deg den rollen at det er greit at de gjør det, så vil det ikke skje en endring hos dem. Etter at du har fått snakket med helsesykepleier og fått sett ting i litt annet perspektiv så vil det kanskje være fint om du snakker med foreldrene dine også. 

Jeg legger ved noen artikler du kan lese mens du tenker over hva du burde gjøre videre nå. Anbefaler spesielt den videoen som ligger i artikkelen om depresjon og vanskelige tanker.

Ønsker deg masse lykke til og håper at svaret var til hjelp for deg. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.