jeg klarer ikke mer... vil dø. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Dette er alvorlig, og jeg blir bekymret for deg. Det er tøffe tanker og følelser du strever med nå, og det virker som du er veldig fortvilet og at du bærer på mye av dette alene. Når man har det så tungt, kan alt kjennes håpløst og det er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Vit at det finnes håp og hjelp! Vit at å ta livet ditt hjelper deg ikke!  

Du skriver at læreren din betyr mye for deg, og det er bra du opplever støtte i henne. Samtidig kjenner du at det ikke er nok til å få det bra, og det gjør deg kanskje veldig motløs. Du skriver at det liksom ikke er noe som funker, og det er synd at du føler at ting ikke har ført til den endringen du ønsket. Det er tungt å snakke med noen om vonde tanker og følelser, og kanskje spesielt hvis man ikke føler tillit eller synes det er til hjelp. Siden du strever mye nå, håper jeg du likevel kan forsøke å snakke med noen igjen.

Jeg håper derfor du prøver å åpne deg hos BUP, og dele det vonde. For det finnes god hjelp! Dersom du synes det er vanskelig å si, kanskje du kan vise det du har skrevet til oss? Du beskriver det tydelig her. 

Her er noen flere tips:

• Et annet tips er å prøve å ta én dag av gangen, og gjør bittesmå ting som kan gjøre dagen litt bedre.
• Prøv å få frisk luft hver dag. 
• Gjør ting som gjør det glad, eller pleide å gjøre deg glad før du fikk det vanskelig. Det kan gjøre at de gode følelsene kommer frem etter hvert! 
• Søvn er viktig, så det å legge seg og å stå opp til ca. samme tid hver dag er veldig lurt for mange som føler seg mye nedfor.
• Ellers er det viktig å spise riktig, få i deg nok næring og væske.
• Det er også lurt å begrense grubling dersom du gjør mye av dette. Da kan du prøve å ikke sette seg i situasjoner der du typisk begynner å gruble, eller gjør mer av det som typisk gjør at grublingen blir mindre. 

Hvis du har planer om å ta livet ditt, vær så snill å lag en plan over hva du kan gjøre og hvem du kan ringe for å hindre deg selv i å gjøre det. Det kan være f.eks. en forelder/slektning, nødnummeret (112), legevakten i din kommune, eller andre.

Jeg håper du vil stå på videre og ha tro på deg selv. Husk at vonde tanker og følelser ikke varer evig! 

Sender deg en varm klem <3

Hilsen psykologen