Jeg er mentalt og fysisk sliten, sånn konstant

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Jeg får inntrykk av at du har kommet deg inn i en ond sirkel som bare forsterker det negative og opplevelsen av å ikke mestre livet.

Det er viktig å bryte ut av denne sirkelen og ta valg som gjør at du får det bedre.

Ditt handlingsmønster nå er veldig selvdestruktivt og vil bare dra deg ytterligere nedover.

Selvskading er en veldig skadelig måte å håndtere psykisk smerte på. Det har ofte en rask effekt, men på lang sikt skader det din psykiske helse. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, gå deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse.

Uten mat blir det også svært vanskelig å snu et negativt mønster. Mat og søvn er helt grunnleggende for å kunne fungere i hverdagen og ta gode valg for deg selv. Hjernen og kroppen er i enorm utvikling i tenårene og hjernen står i fare for å krympe uten mat - det er farlig!

Det er vanskelig å få kontakt med følelsene dine, når håndteringen din handler om unngåelse (gjennom f.eks. selvskading eller spisekontroll).

Det er mye du kan gjøre selv, men jeg tror det kan være vanskelig å komme helt ut av det negative mønsteret du er inne i nå, uten hjelp og støtte.

Det er mange voksne som er der for deg og kan hjelpe og støtte deg, hvis du bare åpner opp for det. Fortell om hvordan du har det og hvordan du mestrer det slik du gjorde i ditt innlegg til oss i ung.no. Det er et valg og jeg forstår at det er et vanskelig valg for deg, men alternativet er så mye verre.

Snakk med foreldrene dine eller ta kontakt med noen utenom familie/venner. Du kan f.eks. gå til helsesykepleier / psykisk helsearbeider på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no