Jeg sliter med spiseforstyrrelse, tror jeg har følt sånn over ett halvt år

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du har det så vondt og vanskelig.

Du beskriver en form for selvskading ved å kvele deg selv og spiseforstyrrelse som du skjuler for familien din. Dette er en svært farlig vei å gå, som kan og vil gi deg alvorlige problemer både nå og i fremtiden.

Du er ung og i sterk utvikling, både i kroppen og i hjernen. Den trenger næring for å fungere, vokse og utvikle seg normalt. Hvis du kutter ut mat eller kaster opp mat, vil ikke kroppen og hjernen din fungere normalt. Hjernen vil krympe, noe som er katastrofalt i tenårene.

Når kroppen og hjernen får for lite næring, vil det å få kontroll på tanker og følelser bli enda vanskeligere og du kommer inn i en ond sirkel der din psykiske og fysiske helse blir dårligere.

Det er veldig skadelig og det finnes absolutt ingen fordeler med å kaste opp mat eller spise lite. Vent med dette til hjernen din er ferdig utviklet (i 20 årene), da tar den mindre skade av lite mat.

Når du selvskader ved å kvele deg selv, så er det et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en rask effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, snakke med mammaen din, gå deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

Det kan være vanskelig å få det bedre helt alene. Du vil trenge hjelp. Snakk med foreldrene dine, søsken, venner og aller helst en voksen som du velger å stole på.

Dersom du synes det er lettere å kontakte noen utenom familie/venner, så kan du f.eks. gå til helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom. 

Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no