Selvskader og har spiseforstyrrelser

Hei du!

Ja, det er ekte folk og ekte helsepersonell som svarer på dette. Jeg er psykolog og medmenneske og blir veldig bekymret for deg når jeg leser det du skriver.

Du forteller om stort fokus på kropp, vekt og mat og dette er som du sier selv spiseforstyrrelses-tanker. Når du sier at du er stolt over at du ikke har spist på 4 dager så er det spiseforstyrrelsen som snakker og de delene av deg som vet at dette både er usunt og farlig får kanskje ikke slippe til.

Da vil jeg som er på utsiden påpeke at det å sulte seg er både farlig og skadelig psykisk og fysisk. Ofte handler spiseforstyrrelser om vansker i livet (emosjonelle, relasjonelle, selvfølelsesmessige osv) som man prøver å ta kontroll over gjennom å kontrollere kroppen og maten.

Mange kan få et «rush» av dette i starten fordi man føler man «får til noe» (f.eks gå ned i vekt eller følge noen regler man har satt for kroppen/maten osv) men veldig fort kan dette gå over i kun lidelse og ingen rush eller mestring. Slik vil det også bli for deg og det er veldig viktig at du snur/får hjelp til å snu slik at dette ikke går videre.

I denne forbindelse vil jeg understreke at du skal ikke holde deg frisk og holde vekten for å leve opp til å kunne være den «livlige og morsomme vennen» som du sier andre forventer fra deg - men du må få hjelp for å få det bedre inni deg og kunne leve livet ditt på en god måte fremover.

Når man er inni en spiseforstyrrelse eller på veg inn i en så vil tanker og følelser knyttet til mat, kropp, vekt og trening ta over og få nesten all plass. Det kan da være vanskelig å finne motivasjonen til å komme seg ut av dette sporet fordi alle tanker og følelser ligger i den «potten». Da vil det være veldig viktig at noen andre kan hjelpe å se hva man bør gjøre for å komme inn i et bedre spor.

Jeg råder deg på det sterkeste til å søke hjelp ettersom jeg hører at du bærer på mye tungt og vanskelig. Du kan enten snakke med helsesykepleier på skolen eller fastlegen. Jeg legger også til en chatte- og ringetjeneste til deg for råd om spiseforstyrrelser (ROS) som jeg håper du vil se på.

Du må ikke la spiseforstyrrelsestanker og -atferd ta over livet ditt. Mange angrer på at de ikke søkte hjelp før fordi det er så vanskelig å komme seg ut av dette når spiseforstyrrelsen får skikkelig «grep».

Selvskadingen du forteller om er også et uttrykk for at du har det vanskelig (på samme måte som spiseforstyrrelsen er det). Begge deler kan du få hjelp til å komme deg ut av ved å bearbeide det som ligger bak både spiseforstyrrelsen og selvskadingen.

Jeg heier på deg og ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen