Jeg har det vanskelig på skolen og har tvangstanker

Hei

Takk for at du skriver til oss om et så sårt og viktig tema, det er så mange ungdom som føler seg utenfor og ensomme, og som vil kjenne seg igjen i det du skriver.

Det er modig å innrømme at man føler det slik, det kan være et første steg i å gjøre noe med det.

Det å føle seg alene er kanskje den vondeste følelsen som finnes, det er også en naturlig følelse, som vi alle føler på fra tid til annen. For noen er følelsen kortvarig og forbigående, mens andre kjenner på det ofte.  Det er viktig å huske at tilstanden både kan og vil endre seg.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det kan lett bli det eneste signalet man oppfatter. Forsøk å være bevisst hvilke signaler du sender ut til dine omgivelser. 

Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Opplevelsen av avvisning og utenforskap er så vond, så den vil du kanskje forsøke å unngå. Men det å unngå å spørre om å få være en del av gruppen forsterker bare problemet. Forsøk å vise at du er interessert og engasjert i andre og det de snakker om.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at de andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist. Forsøk å være åpen, gi blikkontakt og et smil, og vis at du bryr deg (selv om du ikke føler for deg inni deg). Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli bedre kjent med dem. Det er viktig at du tør å være aktiv og by på deg selv.

Her er en liten film om hvordan du kan hjelpe deg selv når du får for mye negative tanker.

Det er selvsagt vanskelig å vise noe utad som du ikke føler inni deg, men tenk på det som en investering i fremtidig vennskap. Dersom du kun viser at du føler deg avvist, kan det hende at andre mister interessen etterhvert.

Når det gjelder tvangstanker, så er det lurt å "ta det med rota" og ikke la det utvikle seg videre. Noen fortsetter og gjør som tvangstanken "vil" og blir syke av det etterhvert. Et tips kan være å nesten gjøre det motsatte av hva tvangstanken vil du skal gjøre. Hvis det ikke går an å gjøre det motsatte, bør du iallefall motstå trangen til å utføre handlingen (ikke lukke døra igjen / ikke åpne vinduet for å ikke dø, o.s.v.)

Det kan være godt å ha noen å snakke med om dette, og helsesykepleier på skolen er ofte gode til å snakke med ungdom. 

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no