Jeg hater meg selv, blir utestengt av vennene mine.

Hei

Takk for at du skriver til oss om et så sårt og viktig tema, det er så mange ungdom som føler seg ensomme og avvist, og som vil kjenne seg igjen i det du skriver. 

Du blir så ensom hvis du går rundt med en følelse av å ikke bli elsket eller ikke elsker deg selv.  Du trenger andre, familie og venner, og de trenger å vite at du har det slik du har det nå. 

Du har ingenting å tape - og alt å vinne på å snakke med noen om dette.

Mange blir så vant til å bli avvist, at de til slutt opplever følelsen av å bli avvist selv om det ikke var ment som det fra andres side. Det blir da lett det eneste signalet man oppfatter. Hvilke signaler sender du ut til dine omgivelser? Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet. Forsøk å vise og fortelle andre hva du egentlig føler, f.eks. at du savner å være sammen med noen, at du er interessert og engasjert i andre.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist.

Det er mange som synes det er vanskelig å ta første steget ut i det å snakke med noen om det som er vanskelig. Hvis man har lite erfaring med å sette ord på tanker og følelser, er det vanskelig å vite hvordan du skal gjøre det. Men du er nødt til å starte et sted, ta det første steget og våge å vise frem din sårbare side, våge å gråte, våge å snakke om det som er inni deg, selv om du ikke finner de rette ordene i begynnelsen. 

For noen kan det være lettere hvis du skriver det ned i en type dagbok og øver deg der på å beskrive tanker og følelser. Du har startet her, i ung.no, med å beskrive hvordan du har det. Det er et godt utgangspunkt.

Jeg lover deg at ting kan og vil bli bedre, motgang kan til og med gjøre oss sterkere, hvis vi våger å gjøre det vi tror gjør oss godt. 

Et tips til, er å ha mest mulig medfølelse med deg selv, behandle deg selv med raushet og vennlighet. Altfor mange snakker nedlatende til seg selv (at man ikke er bra nok, pen nok, flink nok) og det gjør deg bare trist.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no