Er jeg udugelig og rar som ikke greier gi slipp på sykdommen?

Hei!

Takk for at du kan fortelle til oss hvordan du har det. Jeg forstår godt dine bekymringer knyttet til at du snart er 18 og sorgen over at du har mistet så mye til sykdommen.

Jeg er helt sikker på at det er mange som kan kjenne seg igjen i det du beskriver så du er ikke alene om det og du trenger ikke føle at du er udugelig og rar.

Når man er syk over tid så går det for de aller fleste utover hverdagen og skole og venner. Mange opplever som deg at de mister det nettverket man kjenner best. Det å måtte vente et år og gå med noen som er ett år yngre er jo ikke så ille? Kanskje det er andre som vil være i samme situasjon som deg?

Ingenting av det du gjør eller har opplevd er bortkastet. Det er med på å forme deg og den du er og kommer til å bli. Det å kjenne på mange vonde og såre følelser for tapt ungdomstid er viktig og ikke unormalt på noen som helst vis.

Det er jo også en trøst i det at livet kommer til å bli bra igjen men at du en periode har måttet prioritere din egen helse foran skole og venner. Det gjøre deg ikke til udugelig eller rar.

Mitt beste råd til deg er å forsøke å akseptere at du har dine utfordringer og at du gjør så godt du kan for å bli frisk. Det å bli sint eller skuffet over deg selv trenger du ikke være. Har du noen du kan prate med om dette? Dette høres viktig ut for deg å snakke med noen om.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen Psykiatrisk Sykepleier