Jeg synes det er trist at foreldrene mine ikke bor sammen, hva gjør jeg?

Hei

Det er nok mange med deg som kjenner seg igjen i det du skriver. Det å oppleve at foreldrene skiller lag har gjerne en stor innvirkning også i livene til felles barn. Det er vondt, trist og sårt for mange. 

Det at du skriver at du gråter hver kveld er et tegn på at du ikke har fått bearbeidet det du kjenner på som vanskelig. Det er veldig mange ungdommer som forteller at de holder følelsene inni seg fordi at de vet at foreldrene har nok med å takle sine egne utfordringer. Det som da skjer er at du blir bærer av dine følelser alene og de begynner å sette seg i kroppen din. 

Det som mange i likhet med deg også kjenner på er at de synes det er vanskelig å skal bo sammen med begge foreldrene alene. Mange har ikke like god relasjon til den ene forelderen og føler da på en dårlig samvittighet. Dette fører igjen med at denne følelsen setter seg i kroppen og blir ekstra tung å bære alene. 

Det mange foreldrene ofte sier er at ungdommene deres har taklet skilsmissen veldig bra. Grunnen til dette er nok at veldig mange barn og ungdommer gjør som deg, de holder de vanskelige tankene og følelsene for seg selv. Det å skulle forholde seg til en ny kjæreste av pappaen din kjennes nok også ekstra tøft for deg. Mange ungdommer synes det er veldig frustrerende at foreldrene kan bruke så mye tid og vise så mye omsorg og kjærlighet til en helt ny person når ungdommen selv ikke føler seg like sett og forstått. 

Som du ser så er det helt naturlig at vanskelige tanker og følelser kommer i ettertid av en skilsmisse. Mange skoler har tilbud om grupper med de som lever i to hjem og det som er så fint med det er at da kan man snakke med andre om hvordan de har det, egentlig. I en slik gruppe så arbeides det med ulike temaer som gjør det slik at man kan kjenne på de utfordringene som ofte kommer. Det å se at også andre holder slike ting inni seg er for mange veldig godt. 

Du kan også snakke med helsesykepleier alene. Det å få satt ord på hva du gjennomgår nå er godt og for mange veldig befriende. Det å få tankene og følelsene ut av hodet og kroppen gjør godt. Hvis du ikke klarer å oppsøke hjelp i skolen så har du kanskje andre rundt deg som du kan snakke med og stole på? 

Minner også på at du har rettigheter når det gjelder å bestemme hvor du skal bo. Barneloven sier at du ikke selv kan bestemme hvor du skal bo før du er 18 år. Før du er 18 er det foreldrene dine som bestemmer hvor du skal bo, og hvor mye du skal være hos hver av dem. Fra du er 12 år gammel skal imidlertid foreldrene dine legge stor vekt på hva du mener om hvor du skal bo. Du kan lese mer om dine rettigheter i denne artikkelen om barneloven.

Jeg legger ved noen andre artikler du kan lese og ønsker deg alt godt. 

Med vennlig hilsen

Helsesykepleier, ung.no.