Jeg føler meg som en forferdelig person, skriker og kjefter hver dag.

Jente, 13

Jeg føler meg som En forferdelig person. Jeg er enebarn, å mamma har ingen kjæreste eller noe lignende, Men ja. Jeg går rundt å skriker å kjefter vær dag, jeg prøver så godt jeg kan å bli et bedre menneske men jeg får det ikke til. Jeg hater å se det trist blikket til mamma. jeg fortjener ikke å leve. det går ikke en dag uten at jeg er sur. Mamma prøver sitt beste men jeg går rundt å oppfører meg som en bortskjemt liten dritt. Vi har ikke så god råd, så når jeg er sur for at jeg ikke kan få ditt å datt pga det så nevner jeg det fks at jeg sier «jævla fattige drittsekk» eller «Oja det stemmer, du rr jo fattig du» å jeg sier masse stygt til mamma HVER dag å jeg føler meg som en dritt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er et så dårlig menneske. Her om dagen så krangla vi siden jeg ville dusje, men mamma skulle bare på do først, å da klikka jeg, å gikk crazy å jeg hørte hun gråte på rommet i flere timer. Neste dag lagde hun fav maten min. Jeg kasta maten i søpla med en gang å smalt igjen døra

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei jente 13 år

Så fint at du skriver så ærlig og åpent til oss i ung.no

Sinne og aggresjon er følelser som ofte er lettere å vise enn sårbarhet og ydmykhet. Jeg tror både du og moren din ville fått det bedre hvis du klarte å vise litt mer av dine ekte følelser - de som ligger bak sinnet ditt. Hva om du heller sier at "nå ble jeg sint, men det jeg egentlig følte var "lei meg" og trist, eller kanskje oppgitthet og fortvilet".

Hvis du våger å vise dine ekte følelser og ikke skjuler deg bak sinne, vil du få mer av det du trenger, som kanskje er forståelse, omsorg og kjærlighet.

HER er en liten film om følelser, som kan hjelpe deg å forstå hvorfor de er så viktige.

Ungdomstiden blir ansett som en av de mest stressende periodene i livet fordi humørsvingninger er konsekvensen av dype forandringer i hjernen og kroppen. Det oppleves på forskjellige måter for ungdom. Virkeligheten leves i større grad gjennom følelsene og de skifter fort. Det er helt normalt.

Det kan kanskje hjelpe deg å ha aksept for dine humørsvingninger og større medfølelse med deg selv. Mange føler at de skal leve opp til et bilde som blir stort sett helt umulig å leve opp til, samtidig som de dømmer seg selv hardere enn de dømmer andre. Det ødelegger for livsgleden.

Våg i vise dine sårbare sider, det kan du øve deg på og det vil bli lettere etterhvert. Du vil etterhvert føle på større livsglede.

Hva om du viser ditt innlegg til din mor? Det tror jeg hun vil like, at du faktisk har stor innsikt i at den måten du handler på ikke er hensiktsmessig for deg eller henne.

Ønsker deg lykke til og alt godt.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier, ung.no

Besvart: 15.11.2020

Oppdatert: 15.11.2020