Jeg har irrasjonelle frykter/tanker, og isolert meg mer i det siste

Gutt, 20

Hei, har de siste halvåret vert veldig tilbaketrukket, engstelig og hatt urasjonelle frykter (redd uten å vite hvorfor, og redd for å bli angrepet (spesielt av barn i 7-9års alderen) ser jo selv at dette er urasjonellt men klarer ikke ungå å tenke på det, har nesten ikke rørt på PC'en min på to måneder(praktisk talt min eneste hobby) føler meg alltid overvåket, blitt mer impulsiv på små og store kjøp, strever med å gi detaljerte svar(for eksempel hvis noen spør meg om hvordan det går, klarer jeg ikke å komme på et bedre svar en "ja" før jeg trekker meg tilbake) kan nesten være litt sånn tapt i mitt eget hode, har også strevd med å huske beskjeder, og er lite motivert til noe som helst, har nesten ikke snakket med noen av mine venner på månedsvis, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre og føler meg "lost" har også hatt tanker som jeg vil tro de fleste ser på som vrangforestillinger f.eks, at folk ser på meg og overvåker det jeg gjør, og at media endrer våre synspunkter på politikk og div.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres vrient og slitsomt ut å ha det slik du beskriver, og jeg vil virkelig anbefale deg å snakke med noen om hvordan du har det!

Fastlege eller helsestasjon for ungdom er gode steder der du kan snakke med noen om dette. Både tankene/frykten din og det at du isolerer deg gjør at jeg også blir bekymret for hvordan du har det. Dette trenger du ikke stå i alene!

Tankene og fryktene dine er som du sier selv irrasjonelle, og du vet jo selv at det er rart å tenke som du gjør. Samtidig er jo sånn at du ikke har kontroll på de tankene som kommer. Selv om de er irrasjonelle, er det også ganske vanlige tanker som mange har i mer eller mindre grad.

Selv om det viktigste er å snakke med noen og finne ut mer, er det noen ting jeg vil anbefale at du prøver ut. Når du får slike irrasjonelle tanker, hvordan vil det være om du prøver å ikke "stoppe ved de", men si til deg selv at "der er den tanken igjen, den litt rare" og lar tanken flyte videre? For eksempel kan du se for deg at du skriver tankene på ballonger som svever fritt frem og tilbake. Noen blir borte, noen sprekker, noen kommer tilbake innimellom. Men det er bare tanker/ballonger. Ikke sannheter.

Er det noe du kan prøve for å bli mer sosial igjen? Er det noen venner du savner mer eller stoler mer på? Kanskje du kunne fortalt litt at ting er vanskelig akkurat nå, men at du har lyst til å ha litt mer kontakt?

Psykisk helsearbeider, ung.no

Besvart: 15.11.2020

Oppdatert: 15.11.2020