Jeg og moren min krangler en del. Hvordan vi kan ordne opp?

Jente, 13

Jeg og moren min krangler en del. Som oftest begynner krangelen ved at jeg sier i fra til mamma om ting hun gjør som jeg ikke synes er greit. Vi har begynt å krangle fire ganger i løpet av to dager nå, hvor jeg startet med å si fks; at jeg ikke liker at hun erter meg med å si at hun skal kjøpe en kake til meg som premie. (Jeg er anorektiker) Da starter hun med å beskylde meg ved å si at jeg tar ting for nært, eller er for negativ. Når jeg da sier at hun må respektere meg, blir hun høylytt eller tar fram mobilen og ignorerer meg. Jeg har snakka med pappa om dette. Han synes det der dumt at mamma reagerer på denne måten, og foreslår at jeg og mamma skal sette oss ned og ta en prat. Men da jeg prøvde på dette, reagerte hun på samme måte med å bli sur. Hvis jeg hadde oppført meg på den måten, ville det nok fått konsekvenser. Jeg er så lei av å måtte være den voksne i krangler. Har dere noen tips til hvordan jeg kan si i fra om ting, uten at mamma blir sur? Og hvordan vi kan ordne opp?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg beklager at det har tatt litt tid før du har fått svar fra oss.

Du forteller om hvordan du opplever kranglene med moren din, og hvordan du kjenner det som om du må være den voksne i disse situasjonene. Ut fra hvordan du beskriver det, kan jeg godt skjønne at du opplever det sånn. Det høres ut som om din mor lett kan kjenne seg kritisert og at hun da går i forsvar. Dette er en veldig vanlig måte å reagere på, men dessverre ikke så god nå man skal forsøke å løse problemer og bli enige.

En måte å gjøre budskapet ditt lettere for din mor å ta imot, kan være å bruke jeg-språk. I stedet for å si fra til din mor om ting hun gjør som du ikke synes er greit, så kan du snakke om hvordan det kjennes for deg når hun gjør disse tingene. Hvis du i tillegg bruker ord som beskriver følelser, så vil jeg tro det er lettere for din mor å høre på deg. Vi mennesker er programmert til å reagere på andre menneskers følelsesuttrykk.

Du kan altså si akkurat det samme, men på en litt annen måte. For eksempel: I stedet for "Jeg liker ikke at du erter meg" så kan du si "Når du sier at du skal kjøpe kake som premie, kan det for meg kjennes som erting. Da kan jeg bli lei meg og få tanker om at du ikke respekterer meg". Altså: snakk om din egen opplevelse, ikke det hun gjør.

Så har jeg også lyst til å si at ansvaret for dette først og fremst ligger hos din mor og ikke hos deg. Hvis ikke situasjonen blir noe bedre, så kan du kanskje be pappa om hjelp på nytt? En mulighet kan være at han er med på en prat med mamma og støtter deg i det du vil si.

Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten :)

Besvart: 23.11.2020

Oppdatert: 23.11.2020