Er faren min narsistisk?
Jente, 16
Hei! Er faren min narsistisk? Er det psykisk vold? Er han manipulativ? Han er ofte sur. Han krangler mye med broren min, der han aldri gir seg selv om broren min gråter. Han er veldig opptatt av penger. Han bruker argumenter i krangler som får oss til å føle skyld. Han er kontrollerende med sosiale medier og mobilbruk, forstår seg ikke på følelser. Han får oss barna til å lage middag, fordi han er sliten, som at vi ikke er det. Jeg sliter med psykisk utmattelse nå for tiden, og dette gjør det tyngre. Livet hans skal se perfekt ut selv om det ikke er det. Mamma har snakket om hvor dårlig forholdet deres var: han kunne virke helt fin, mens mamma holdt på å gråte etter krangler før de fikk besøk. Han skal alltid rette på feil vi gjør. Jeg har prøvd å snakke med han, men det hjelper ikke. Han forandrer seg ikke. Han sier alltid: «dere må kommunisere mer», mens han er like dårlig på det. Han prater om moren min som at hun ikke klarer å håndtere noe, hun har bipolar 2. Er dette bra/dårlig?
Svar
Hei
Det du forteller høres ikke godt ut å leve med. Jeg syns det er vanskelig å svare på spørsmålene dine med stor sikkerhet. Ved å oppsøke hjelp sammen med pappa vil du kunne se om det kan bli bedre og kanskje også få litt tydeligere svar fra fagfolk som møter ham. Familievernkontoret er det stedet som kan gi deg best hjelp. De vil kunne hjelpe deg med å forklare for pappa hvordan du har det (kanskje broren din også vil være med). I tillegg vil de tenke sammen med dere på hvordan det kan bli bedre hjemme hos pappa. 
Det å sammenligne med hvordan han var med mamma er ikke alltid til hjelp. Det er nemlig slik at vi kan oppføre oss ulikt i ulike relasjoner. Relasjoner er forholdet man har til en bestemt person eller gruppe personer. Med moren din var han kjæreste, mens med deg er han far. Det kan være at han oppfører seg slik han tror foreldre burde gjøre. Dessuten vil alltid det moren din forteller deg være farget av hvordan hun selv opplever det. I tillegg er vi ganske gode på å se hvordan andre er mot oss, men ofte ikke så gode på å se hvordan det vi gjør ikke alltid oppleves bra for andre. Derfor syns jeg du skal ta utgangspunkt i deg selv og hvordan det er for deg. Det er nok at du syns det er vanskelig. Og jeg syns absolutt du burde be om hjelp, for det er alvorlige spørsmål du stiller og det kan ikke være godt å ha det sånn.
Jeg legger ved noen artikler jeg tror du kan ha nytte av.
Hilsen psykolog på familievernkontor
Besvart: 23.11.2020
Oppdatert: 23.11.2020
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

