Verden er så urettferdig, jeg er så lei av alt. Har dere noen tips til meg?

Hei

Jeg skjønner du er preget av mye motgang rundt deg nå, og du blir værende å bære det tunge "lasset" for dine nærmeste. Det er for mye for en ung person å takle når du selv er i en periode i livet hvor det allerede er nok med deg selv i puberteten og med skolekrav. 

Du sier du ikke vil skuffe foreldrene dine, og det er lett for familier å havne i vonde sirkler. Men de skal jo støtte deg! Det er en del av å være forelder.  Selv om det kjennes vanskelig og umulig å snakke med foreldrene dine, så er det viktig at de får vite hvordan du har det. Du skal ikke ha det vondt å være lei deg, det er viktig at du ikke bærer tankene dine alene. Dersom du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine selv er det mulig å få hjelp til å snakke med dem. Hos familievernkontoret dere du bor, er de eksperter på å hjelpe familier snakke sammen og løse problemer på en god måte.

Så forstår jeg at du nå er fanget i en spiral med negativitet og motgang og da er det vanskelig å snu tankene om til å se det positive. Det er  vanlig at mange blir mer selvkritiske og negativ i tankene i pubertetstiden. Det er fordi  hormonene påvirker humøret og kroppen og tankene endrer seg. Mange ganger klarer ikke selv å se det positive i livet, men en må gjerne ha hjelp fra andre. Derfor er det bra å snakke med noen om det, for da er det letter å forstå og akseptere seg selv som den en er. 

Derfor vil jeg anbefale deg å ta mot til deg og snakk med helsesykepleier på skolen. Hun/han er god til å snakke om slike vanskelige følelser og tanker.

Håper det ordner seg for deg og din familie, jeg har lagt ved noen artikler som og kan være nyttig å lese. 

Vennlig hilsen helsesykepleier