Jeg spiser veldig lite, vil ikke ha spiseforstyrrelse men bli normal.

Jente, 13

hei! Jeg har i mange år slitt med kropp og usikkerhet, men nå tror jeg det er på vei en feil retning? Jeg har alltid vært opptatt av kroppen min og ikkenminst usikkerheten, men det var i først 7.klasse det virkelig begynte (nå går jeg i 9.klasse). Men nå høst i 9.klasse føler jeg det virkelig har begynt å skje noe. Det dumme er at jeg spiser aldri frokost eller lunsj lengre kanskje litt godteri når jeg kommer hjem og en 6.årings porsjon til middag (eller så spiser jeg ikke middag). Jeg har også gått ganske fort ned i vekt i og med nå trener jeg nesten hver eneste dag og spiser ingenting, det rare er det at jeg ikke er sulten heller. Jeg tror mamma, søsteren min, tanten min og mange av vennene mine har skjønt at det skjer noe med meg. Det som er spørsmålet er hvordan kan jeg komme meg ut av dette, jeg vil på en måte ha spiseforstyrelser for da kan jeg bli (normal), men samtidig også ikke fordi jeg vil ikke dø?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Jeg blir bekymret når jeg leser at du spiser så lite. Dette kan raskt utvikle seg til en spiseforstyrrelse. Du trenger derfor hjelp og støtte fra voksne så raskt som mulig.

En spiseforstyrrelse kommer gjerne gradvis med at man spiser mindre og kanskje trener mere. Først tenker man at man har kontroll, etterhvert mister man kontrollen og spiseforstyrrelsen tar over. Dette kan få alvorlige konsekvenser.

Jeg anbefaler deg på det sterkeste å be moren din om hjelp. Si at du strever og at hun bør støtte deg til å spise nok mat gjennom dagen. DU skal minimum ha fire hovedmåltider om dagen. Dere kan kontakte fastlegen slik at du får en ordentlig undersøkelse og finne ut om du trenger videre hjelp fra BUP.

Det finnes god behandling for spiseforstyrrelser og foreldrene skal være involverte slik at de kan hjelpe barna sine best mulig til å spise nok mat. Det er derfor viktig at moren din får vite om dette. Kan du vise henne det du har skrevet til UNG? Sammen kan dere lese artiklene jeg har lagt ved.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier

Besvart: 20.11.2020

Oppdatert: 20.11.2020